Enten du hater eller elsker dem, er det noen juleslagere som går igjen år etter år. For eksempel Mariah Careys «All I want for Christmas is you» (1994), og «Last Christmas» av Wham (1984).
- Dette er jo nå blitt typiske kjøpesenterlåter. De kom som et friskt pust til julelåttradisjonen med et nytt sound på 80- og 90-tallet. De er uptempo, gjør deg glad, du får lyst til å danse og gir deg lyst til å feire jul.
Førstelektor Askil Holm underviser ved Institutt for Rytmisk musikk ved Fakultet for Kunstfag ved UiA, og viser mer enn gjerne frem sin egen juleliste på Spotify. Her finner man alt fra dialektviser fra Alf Prøysen via tøysete 90-tallsslagere som Boyzvoice med «Let me be your father x-mas», til den dagsaktuelle kontrafaktiske visen «En gammeldags jul (Støres julevise)» fra 2022 av Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen.
Selv om spennet er stort, er det noen fellesnevnere.
- Det er gjerne 11 instrumenter som går igjen i typiske julelåter, begynner Holm – som selv er en erfaren låtskriver og artist.
Må ha bjeller
Før fasiten kommer, er det verdt en liten sjekk med studentene i vrimlehallen på campus Kristiansand om hva de mener en god julelåt bør inneholde.
- Bjeller er veldig viktig. Gjerne noe med en stemning, og som handler om å være sammen med familien, begynner Silje Celine Lien.
Fabian Cleve Johansen mener nostalgi også er et viktig element. Skjønt vi kommer ikke unna bjellene her heller.
- Den må ha bjeller. Og gjerne få frem julefølelsen man hadde som barn.
Mer enn bjelleklang
Kanskje ikke overraskende er det ikke bare én type bjeller som gjør en julesang til en julesang, ifølge Holm. Hvis du vil imponere på julebordet, er det bare å merke seg hva bjellene heter på fagspråket:
- Den første er jo carillon, som lyder som små kirkeklokker. Så har vi celesta og chimes, håndbjeller og sledebjeller – assosiert med lyden av julenissen.
Studentene skal ha noen poeng for bjeller, med andre ord. Men listen til Holm slutter ikke der.
- Vi må ha med koret, lutten, orgelet, pikkolotrompeten og skarptrommene. Sistnevnte hører vi gjerne i «Little drummer boy». Også småustemte pianoer som vi kan høre i introen til «Home for Christmas» av Maria Mena.
Se Askil Holm fortelle om julemusikk på YouTube
Akkordprogresjoner
Med 60 000 til 70 000 låter som slippes daglig på strømmetjenester som Spotify, er nok omtrent halvparten nå om dagen julemusikk. Da kan en nesten tro det bare er å følge en mal og lykkes med å lage en julelåt.
Student Jacob Even Sæterøy har gått musikklinja på videregående, og går enda dypere inn i materien enn sine medstudenter i analysen om hvordan skape en julehit.
- Du har jo en typisk juleakkordprogresjon, med 6-2-5-1.
Slike utsagn varmer musikkhjertet til Holm.
- Det stemmer! Riktig observert av studenten. Dette er en akkordprogresjon som brukes mye i jazzmusikk, og også mye i julemusikk. Et godt eksempel på en låt som inneholder denne progresjonen er "White Christmas" av Irving Berlin, eller "It's The Most Wonderful Time Of The Year" av Edward Pola og George Wyle.
Høytid og rølp
Noen låter går inn i historiebøkene som såkalte evergreens, mens andre får døgnfluestatus.
Felles for klassikerne, er gjerne at de nettopp knytter seg til minner om hva en selv har vokst opp med. Askil Holm holder Alf Prøysen høyt som egen julefavoritt. Flere av de store julesangene fra forrige århundre er blitt til på oppdrag. I 1951 ga «Magasinet for Alle» Alf Prøysen i oppdrag å skrive en julesang som kunne «bringe julen ned fra himmelen til en grå stue».
— Det greide han med glans da han leverte «Julekveldsvise». Prøysen tok utgangspunkt i julen i Norge og de hverdagslige juleforberedelsene, og greide med denne sangen å forklare juleevangeliet på en folkelig måte.
Julemusikk har gått gjennom en utvikling de siste tjue årene. (Se faktaboks under)
Fakta: Kristen og hedensk tradisjon
En julesang i dag kan være knyttet til den kristne høytiden «kristmessen» som starter med juleforberedelsene allerede fra slutten av oktober. Den er ofte knyttet til kirkemusikktradisjonen med gamle salmer. De aller eldste julesalmene vi kjenner er fra før år 500. «Folkefrelser til oss kom» ble skrevet av Ambrosius, biskop av Milano, som døde i år 397. Flere av de kjente julesalmene, som for eksempel «Et barn er født i Betlehem» stammer fra middelalderen.
- Men da den moderne julefeiringen gjorde sitt inntog på 1800-tallet med nye skikker, som for eksempel juletre, ble det en blomstringstid for julesanger. Da var også lekfolk opphavspersoner, sier Holm.
Den andre formen for julelåter er knyttet til den hedenske tradisjonen «Jol» og forbindes med festhøytiden, vintersolverv og juleblot. Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv.
Fra de gamle salmene via skillingsvisene som ble trykt i skillingstrykk – små, billige sanghefter med en handfull vers på̊ rim, som sirkulerte i Norge i perioden 1550 til 1950 - har det kommet til et moderne festrepertoar. Den hedenske og mer populærmusikalske musikktradisjonen har smeltet sammen med russemusikken, som har fått en oppblomstring de siste 15 årene. Her er TIX og Staysman eksempler som har sluppet låter i denne tradisjonen.
- Det handler om å ha det gøy, med ironisering og satire. Ikke ulikt de gamle skjemtevisene, sier Holm.
Kontrafaktiske låter
Holm drar også frem et ferskt eksempel med «En gammeldags jul (Støres julevise)» fra 2022 av Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen, og fremført av Jon Niklas Rønning sammen med Pernille Øiestad og Ole M. Aagenæs. En moderne skillingsvise, om du vil.
«Nå hakker vi tenner i mørklagte hjem, mens rentene nærmer seg fem», lyder en frase i teksten.
- Dette er et eksempel på nyskrevet satire over julehøytiden i form av en ny låt. Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen skriver ofte kontrafaktiske låter. Der setter de nye humoristiske tekster til kjente melodier. Denne metoden skaper et ekstra lag av humor ved at den setter den opprinnelige låten inn i en ny kontekst.
Det samme gjorde Rønning og Hanssen med blant andre «Julekveldsvisa anno 2019» og «Julekveldsvisa (Koronaversjon)».
Med andre ord finnes det en julesang der ute for enhver smak – og kanskje lytter du til din favoritt med en ekstra bevissthet i år.