Flere land sliter med mangel på lærere. Det er færre som søker på lærerutdanningene, og flere utdannede lærere som slutter i yrket. Dette er noe vi har merket særlig de siste to årene i Norge, men det er en del av en trend som har pågått lenge i nabolandene våre.
I år har norsk lærerutdanningen en nedgang i antall førstevalgssøkere på 21,9 prosent. Søkertall på lærerutdanningen har ikke vært lavere siden 2008. I tillegg viser tall fra SSB at det i 4. kvartal 2020 var nær 18 200 lærere i grunnskolen som ikke hadde en fullført lærerutdanning.
I boken Professionsuddannelser i krise? Rekrutteringsproblemer, meningstab og meningsdannelse i nordiske lærer- og pædagoguddannelser, går en rekke forskere nærmere inn på rekrutteringsproblemer, meningstap og meningsdannelse i nordiske lærer- og pedagogutdanninger. Boken er et resultat av Erasmus+ prosjektet MeShape.
Om prosjektet
- MeShape er et strategisk partnerskapsprosjekt under EUs Erasmus+-program.
- Prosjektet varte fra 2020-2023.
- Partnerne var Syddansk Universitet (DK), VIA University College (DK), Universitetet i Agder (NO) og Högskolan Väst (SE).
- Prosjektets mål var å tenke nytt om nordiske utdannelses- og dannelsestradisjoner; styrke rekrutteringen til lærer, og pedagogutdanningen i Norden; og øke anerkjennelsen og legitimiteten til disse profesjonene.
– Det å utgjøre en forskjell i et barns liv er noe av det grunnleggende i læreryrket. Vi er bekymret for at denne dimensjonen blir mindre synlig, sier professor Aslaug Kristiansen.
Sammen med kollegaer fra Danmark og Sverige er hun redaktør for boken som gis ut av Syddansk universitetsforlag til høsten. Boken består av ni kapitler som alle kretser rundt mening og motivasjon i læreryrket.
Ikke lønnen eller ferien
I et av kapitlene, som er basert på en empirisk studie, ønsket Kristiansen og kollegaene hennes å finne ut hva som bidrar til at gode lærere forblir i skolen. De gjennomførte tre fokusgruppeintervjuer med til sammen tolv lærere som trivdes godt i skolen. Lærerne var på ulike stadier i karrieren, og kom fra både by- og bygdeskoler.
– Lærerne sa at de ble motivert av å kunne gjøre en forskjell. De ville jobbe med barn, og skape en bedre skole enn den de hadde gått på selv. Det var ingen som sa at de ble lærere på grunn av den lange ferien eller lønnen, sier førstelektor Åse Haraldstad.
Som Turid, en av de norske lærerne i boken sier:
«Du møter så mange forskjellige mennesker, og du vil jo bare omfavne de. De kommer (som) sånne søte små åttendeklassinger. Så er du så heldig at du skal følge dem i tre år, så blir du veldig glad i dem, og så kommer det faglige og så vil du at de skal lykkes. Du syns det er så innmari gøy å få til og se den utviklingen.
Det var gjerne fellesskapet med andre lærere, følelsen av mestring, og fleksibilitet i jobben som bidra mest til at lærerne ble i jobben.
– I samtalene våre med lærerne hører vi at det er møtene med andre mennesker som gir dem glede, sier førsteamanuensis Kristin Endresen-Maharaj.
Vil ikke anbefale yrket
Forskerne opplevde at selv om de spurte lærerne om de positive sidene ved yrket, tok lærerne uoppfordret opp utfordringer. Da nevnte de ting som:
- At de får mindre tid til elevene
- Sviktende tillit fra samfunnet
- Mangel på fleksibilitet
- Utfordrende endringer i skolen
- Bekymring for kollegaer som har det tøft
Mange av lærerne fortalte også at de var bekymret for fremtiden til yrket, og at de ikke vil anbefale sine barn å bli lærere.
– Når selv lærere som trives godt sier dette, er det ganske alvorlig. Hva skal da unge lærere som nettopp har startet tenke? sier Haraldstad.
Trenger overskudd
En av grunnene til at lærere opplever mindre mening i yrket, er at de ikke lenger har tid til å jobbe godt med elevene. I stedet blir mer og mer av hverdagen spist opp av rapportering og testing.
– Vi vet fra annen forskning at elevene liker lærere som gjør noe annerledes. Men all styringen, rapporteringen og krav om skriftlig dokumentasjon binder opp energien til lærerne. De trenger frihet og mulighet til å selv avgjøre hvordan de skal jobbe godt med elevene, men i stedet møter de høyt arbeidspress kombinert med manglende innflytelse, sier Kristiansen.
Lærerne følte at de hadde begrenset innflytelse på sitt eget arbeid, og noen følte seg unnfallende når det gjaldt å snakke om læreryrket i offentligheten.
– Det er viktig å ta lærernes stemmer på alvor og oppfordre dem til å delta i samfunnsdebatten om skolen. Mestring, autonomi, gode relasjoner og muligheten til å jobbe godt med mennesker er sentrale faktorer for et meningsfullt læreryrke, oppsummerer Kristiansen.