Når et barn leser for en hund, opplever barna mindre stress og blir mer konsentrerte. De blir bedre lesere, de blir mer utholdende og motiverte, og de opplever mer mestring.
– Lesehunder har en positiv effekt i skolen. Barna er også veldig fornøyde, og mener selv de blir bedre til å lese. Tidligere har dette i stor grad blitt forklart med utskillelse av hormonet oxytocin, men vi mener dette er en litt for enkel forklaring, sier Andreas Reier Jensen.
Han mener fenomenet har mer å gjøre med at hundens fordomsfrie og imøtekommende vesen gjør at den blir det han kaller en pedagogisk aktør for barnet. En lesepedagog, rett og slett.
Jensen er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA). Sammen med professor Ilmi Willbergh har han skrevet artikkelen The Dog as an Unaware Pedagogical Agent in a School Reading Course, i tidsskriftet Anthrozoös.
Forskerne har fulgt en gruppe skolebarn gjennom syv måneder, og studert videofilmer av 224 lesestunder med hund.
Ekstra kontakt med hund
– Store pattedyr er like nok oss mennesker til at vi få en tilknytning til dem, men likevel så forskjellige fra oss at vi ikke blir sjenerte overfor dem, sier Jensen.
Når elevene leser for hunden, er de nødt til å late som om hunden kan forstå dem for få fullt utbytte av situasjonen. De opplever huden som et individ med evne til å kommunisere, men samtidig er de fullt klar over at hunden ikke forstår alle ordene de leser for dem.
– Lek er viktig for barns læring. Vi kaller hunden for en ubevisst pedagogisk aktør i situasjonen, sier Willbergh.
Gjennom evolusjonen har hunden utviklet en evne til kommunikasjon og kontakt med mennesker som skiller seg fra andre dyr. Når elevene kan holde blikkontakt med lesehunden, og til og med gi den en high-five på slutten av lesingen, opplever de både kontakt med et annet levende vesen, og det hele får et innslag av humor. Helheten bidrar til at elevene opplever lesingen som spesielt meningsfull.
Forskerne så at det var nødvendig for barna å gå inn i rollespillet med hunden som lytter.
– Barna som ikke viste særlig interesse for hunden, kunne like gjerne lest for et annet menneske, sier Jensen.
Later som hunden forstår
– Siden lesesituasjonen skjer på skolen, vet elevene hva som forventes. Og den forventningen er så sterk at det gjør at de går med på premisset at de skal late som at hunden forstår fortellingen, sier Willbergh.
Antrozoologi er et tverrvitenskapelig felt som studerer kommunikasjon og relasjoner mellom «mennesker og andre dyr», som Jensen uttrykker det.
– I den vestlige tradisjonen har det vært et skille mellom mennesket og naturen, hvilket vi ser konsekvensene av nå med naturkrisen vi står midt oppi. Det er dermed på tide å revurdere vårt forhold til naturen. Dette er første gang det er gjort en studie der man kombinerer pedagogikk og antrozoologi og der en ser dette i lys av skolen som institusjon, sier han.
Kilde:
The Dog as an Unaware Pedagogical Agent in a School Reading Course