– Min erfaring er at barn synes det er eksotisk og spennende å lese om en tid da ting var annerledes. De synes for eksempel at det er helt merkelig at personene i Anne-Cath. Vestlys bøker ikke har telefon, men må stå i kø for å ringe fra en telefonkiosk.
Det sier Agnes-Margrethe Bjorvand, førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA).
Sammen med UiA-forskerne Siv-Terese Omland og Cecilie Takle har hun vært redaktør for en ny fagbok om forfatterskapet: Anne-Cath. Vestly: Nye lesninger av forfatterskapet.
Der presenteres 12 analyser av forfatterskapet. De fleste artiklene er skrevet av forskere ved Universitetet i Agder (UiA).
En artikkel dreier seg om hvordan hennes erfaring som skuespiller påvirket skrivingen. En annen om hvordan det å snakke i radio og skrive noveller formet skrivemåten hennes. Flere av artiklene dveler ved det forskerne vurderer som nyskapende trekk ved forfatterskapet, for eksempel at:
- barnet er et fullt utviklet menneske og en selvstendig aktør
- handlingen i barnelitteraturen finner sted i drabantbyen og byen
- barnets lek og lekens betydning oppvurderes
- barnets fantasi og evne til livsmestring oppvurderes
50 bøker med barna i hovedrollen
Anne-Cath. Vestly debuterte i Lørdagsbarnetimen på NRK radio i 1946 med hørespill. Det store gjennombruddet kom med boken om Ole Aleksander Filibom-bom-bom i 1953.
Gjennom NRK-serien Barnetimen for de minste og rundt 50 bøker frem til 2004, introduserte hun nye perspektiver på barn og barndom og familie- og samfunnsliv.
I tillegg til årets fagbok om Vestly, har Agnes-Margrethe Bjorvand tidligere skrevet biografier både om Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly.
Bjorvand mener Anne-Cath. Vestly fortsatt er relevant.
– Vestlys barn lever i en tid der man må spare til ting man ønsker seg. De lever nøkterne liv. Og polariseringen i dagens samfunn, der det blir større forskjeller mellom barn som ikke har råd til noe og barn som får det meste de peker på, har gitt bøkene en ny relevans, sier Bjorvand.
– Hvilken aldersgruppe er Vestlys bøker skrevet for?
– Primært passer bøkene aller best for aldersgruppa fire til sju år. Det varierer litt fra serie til serie og hvor gammel hovedpersonen i bokserien er, for barn liker best å lese om noen som er like gamle eller litt eldre enn seg selv, sier Bjorvand.
– Hva er det nye i Anne-Cath. Vestlys syn på barn og barndommen?
– Da Anne-Cath. Vestly begynte å fortelle i Barnetimen for de minste, var det rådende synet på barn at de skal ses, men ikke høres. Det synet delte ikke Vestly.
– I hennes bøker tas barn på alvor. Barna er en viktig del av samfunnet og demokratiet. De blir respektert på lik linje med de voksne. De får ansvar, de lyttes til og de anerkjennes. Barna blir sett på som likeverdige med voksne.
– Derfor får de også lov til å bidra til fellesskapet og hjelpe til på sin måte. Et eksempel er da Aurora og pappa er på helsestasjonen med lille Sokrates. Her er far og datter likeverdige. Pappa spør Aurora om råd, og Aurora forstår at pappa er redd for sprøyter.
– Hvilke temaer, ideer og verdier kjennetegner bøkene?
– Alle bøkene handler om det å være menneske, et menneske som lærer å samhandle med de rundt seg. Bøkene er fundert på verdier som fellesskap, respekt for andre mennesker, likestilling og det at alle fortjener en ny sjanse.
– Vestly var veldig opptatt av at vi voksne må være ærlige med barn, vi må tørre å fortelle barn sannheten, men selvsagt på en måte barn forstår. For barn blir redde hvis de ikke forstår de valgene vi voksne tar. Dette var noe Vestly selv hadde erfart. Familien hennes flyttet jo mye da hun var barn, og da de voksne glemte å forklare hvorfor de flyttet, ble dette noe skummelt.
– Vil du si at Anne-Cath. Vestly prøver å oppdra leserne sine ved sin nye holdning til barn, lek, fantasi og samarbeid mellom barn og voksne?
– Jeg har en klar oppfatning av at Vestly ønsker å oppdra voksne med bøkene sine. For eksempel er de fleste foreldrene i bøkene veldig mye mer tålmodige enn virkelighetens foreldre klarer å være. På det punktet fremstilles de voksne som forbilder når det gjelder hvordan vi voksne skal behandle og snakke med barn.
– Hva var viktigst for Vestly, budskapet eller underholdningen?
– Jeg tror at Vestly ønsket å både glede, underholde og trøste barn med bøkene. Hun skrev i en bok fra 1995 at bøkene hennes inneholdt «litt virkelighet, litt drøm og lengsel, litt fortvilelse og mye glede». Hun har nok først og fremst villet underholde og gi barn gode opplevelser.
– Dere skriver at Vestly er "dronningen av norsk barnelitteratur", hva innebærer egentlig det?
– Det handler både om at hun skrev mye og om mange temaer. Hun skrev og fortalte for barn i over 50 år og var med på å få fart på barnelitteraturen etter 2. verdenskrig. Anne-Cath. Vestly var også mye mer enn forfatter. Hun var en kulturpersonlighet og en autoritet man lyttet til. Det var forventet at hun hadde meninger om mangt og meget.
– Det er vanskelig å peke på enkelt-forfattere som er påvirket av henne, men det er ingen tvil om at hun har vært et viktig forbilde for mange forfattere. Både når det gjelder fremstilling av barn, og hva man kan skrive om for barn.
– Vestly mente, i likhet med den svenske forfatteren Astrid Lindgren, at man kan skrive for barn om alt og alle temaer. Men man må bruke ord som barn forstår. Og jeg tror ganske sikkert at Vestly har bidratt til at både forfattere og andre har fått en bedre forståelse for barns måte å være i verden på.
– Hvis foreldre og besteforeldre i dag vil lese Vestly-bøker for barna, hvor bør de begynne?
– Begynn med de bøkene du selv har likt. Voksne blir bedre formidlere hvis vi selv liker boken vi leser høyt. Dessuten kan det være lurt velge en serie som har en hovedperson på omtrent samme alder som den man skal lese for.
– Velg Ole Aleksander eller Lillebror for 4-5-åringen og Guro eller Aurora for 6-7-åringen. Alle norske barn bør få bli kjent med for eksempel Lillebror og Knerten og mormor og de åtte ungene.
– Forskerne som har bidratt i denne artikkelsamlingen er enige om at forfatterskapet byr på mye spennende materiale også for fremtidige artikler, bachelor- eller masteroppgaver.
– Hva er de viktigste nye perspektivene som kommer frem om Anne-Cath. Vestlys bøker i boken dere har skrevet?
– Det har blitt forsket forbausende lite på Vestlys forfatterskap fram til nå, sånn sett er denne antologien et viktig bidrag. Blant annet bidrar vi med dagsaktuelle perspektiver som mangfold, bærekraft og livsmestring. Det er i dag sentrale perspektiver for arbeidet både i barnehage og skole, sier Bjorvand.
Referanse:
Agnes-Margrethe Bjorvand, Siv-Terese Omland og Cecilie Takle (red.): Anne-Cath. Vestly: Nye lesninger av forfatterskapet.