21. februar holdt Vladimir Putin en tale om Ukrainas historie. Den russiske presidenten beskrev Ukraina som et land som ble stjålet fra det russiske imperiet, et land som ikke hadde noen rett til å eksistere.
Denne talen er nå pensum for russiske skolebarn. Lærere i Russland risikerer fengsel om de lærer barna noe som avviker fra Putins historie om Ukraina.
– Putins versjon av Ukrainas historie har vært avgjørende i oppbyggingen av støtten for krigen på hjemmebane, sier Kenneth Andresen.
Han er dosent ved Universitetet i Agder (UiA), og har ledet UiAs arbeid i Horisont 2020-prosjektet RePAST. Her gikk ti europeiske universiteter sammen om å studere hvordan historiefortellinger om konflikter og kriger påvirker land i dag.
FAKTA/RePAST
- RePAST er et treårig prosjekt som har undersøkt hvordan såkalte kollektive minner om konflikter formes og utvikles.
- I dette prosjektet gikk ti europeiske universiteter sammen om å studere hvordan historiefortellinger om konflikter og kriger påvirker åtte europeiske land.
- Landene er Polen, Tyskland, Spania, Irland, Hellas, Kypros, Bosnia-Hercegovina og Kosovo.
- Prosjektet er finansiert gjennom EUs Horisont 2020, verdens største rammeprogram for forskning. 26 forskere fra 9 universiteter i 8 europeiske land er med.
- RePAST ser på historienes plass i fire hovedområder: Det offisielle og det muntlige kollektive historieminnet; journalistiske og sosiale medier; kunstverk og kulturbegivenheter, og den politiske debatten.
- RePAST fikk i 2021 en million kroner fra Norges Forskningsråd for å hjelpe barn, unge, og voksne i Norge til å forstå hvordan tidligere tiders vanskelige historiske konflikter påvirker oss i dag.
Modige kunstnere
I alle de åtte landene RePAST studerte, fant de at kunst- og kultursektoren var aktive når det gjaldt å stille spørsmål om de offisielle historiene. Dette kunne skje gjennom teaterforestillinger, kunstutstillinger, filmer, bøker og andre uttrykk.
– Det imponerte meg at kunstnerne gikk foran på denne måten, ofte på en modigere måte enn det journalister gjorde. De var veldig aktive i å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, sier Andresen.
Dette gjelder også i Norge, hvor fortellinger om andre verdenskrig nå blir forsket på i prosjektet Uferdig fortid. Andresen peker på at det finnes flere roller når historie skal formidles.
– Historikerne må forholde seg til kilder og være korrekte. Journalister skriver det som har blitt kalt historiens førsteutkast. Kunstnere formidler også historie, men de har kunstnerisk frihet som til også å trekke inn fiksjon som virkemiddel. Kunstnerne skal stille spørsmål, mens historikerne skal ha et svar, sier Andresen.
Forskerne intervjuet i underkant av hundre journalister som jobbet med stoff som kunne knyttes til konfliktfylt historie. Mange av dem opplevde at de stod under press for å skrive historiene på den ønskede måten.
– Ofte handler det ikke om direkte trusler, men de kan føle seg presset fra historikere, kilder eller politikere som har sin versjon av historien. Det er mange følelser knyttet til disse sakene, og det kan være vanskelig å få folk til å snakke, sier Andresen.
Potensial for nye konflikter
Forskerne fant at det utvikles mange – og ofte motstridende – kollektive minner i samfunnet. Dette er oppfatninger som ofte deler samfunn som har vært i konflikter.
Barn fra ulike etniske grupper i Kosova og Bosnia-Hercegovina blir undervist i helt ulike versjoner av krigene på 1990-tallet på skolene. I Spania krangler politiske partier om hvordan de skal håndtere granskingen av Francos fascistregime. I Hellas splittes familier i synet på borgerkrigen og andre verdenskrig. Og i Tyskland er mange unge slitne av å måtte høre om nazismen.
– Historien lever i beste og verste velgående. Den vonde fortiden preger fortsatt Europa, og dette har potensial til å tenne nye konflikter på kontinentet, sier Andresen.
Står sammen igjen
– Viljen til forsoning viste seg å være større hos generasjonen som hadde opplevd konfliktene. Disse var opptatt av at konfliktene ikke skulle blusse opp igjen. De yngre, som bare hadde blitt fortalt om den voldelige historien, var mer uforsonlige, sier Andresen.
RePAST-prosjektet ble til etter et initiativ fra EU, som var bekymret for disse historienes evne til å så splid mellom land og folkegrupper i Europa. Den økende nasjonalismen var ikke bare et tema i land som Polen og Ungarn, men også i et Storbritannia som stemte for å forlate det europeiske fellesskapet.
– De nasjonale fortellingene gjør at man samler seg om en nasjonal fortelling fremfor en europeisk fortelling. Det er interessant å se hvordan en trussel utenfra kan samle EU igjen nå, sier Andresen.