English version of this page

– Torstein Bae har ei ufatteleg god evne til å halde strukturen i lange setningar

Forskar seier sjakk-kommentator Torstein Bae har ein stor del av æra for at folk sit klistra og ser på sjakk-sendingar rundt juletider.

Bildet kan inneholde: gest, innendørs spill og sport, finger, sjakk, brettspill.

Sjakkentusiast og språkforskar Elin Gunleifsen ved UiA har studert språkbruken til NRKs sjakk-kommentator Torstein Bae.

Foto: iStockphoto
Av Atle Christiansen
Publisert 22. des. 2023 - Sist endret 25. apr. 2024

– Torstein Bae gjer det motsette av det læraren og journalisten gjer. Han snakkar i lange setningar med mange underordna ledd. Læraren og journalisten føretrekkjer korte setningar med få underordningar.

Det seier Elin Gunleifsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA).

Ho er språkforskar og sjakkentusiast. No har ho arbeidd med to av favorittsyslane sine samtidig. Sjakk og språk.

Ho har skrive ein studie om kommentator-språket til Torstein Bae, han som sit på NRK og forklarer førre trekk og det som kanskje vert neste trekk når Magnus Carlsen speler sjakk.

Allereie 26. desember er det VM i hurtigsjakk igjen. Da dukkar både Bae og Carlsen opp på NRK-skjermen. Bae for å kommentere. Carlsen for å forsvare VM-tittelen sin.

Genial spelar krev kompetent kommentator 

Carlsen har vunne alt som er verdt å vinne i sjakken. Han vinn framleis der han stiller opp, som regel. Og han har betydd mykje for å gjere sjakken populær.

– Men sjakk er eit kompleks spel, og ein kommentator som Torstein Bae har gjort sjakken forståeleg for mange ved hjelp av klart språk. Han skal òg ha ein del av æra for at sjakk har vorte populært, seier Gunleifsen.

Og så legg ho til:

– Å kommentere geniale spelarar som Carlsen krev høg kompetanse. Bae demonstrerer uvanlege sjakktrekk frå Magnus Carlsen for sjåarane. Det er ingen tvil om at hans kommentarar bidreg til at sjåarane klarer å følgje med på trekka, seier Gunleifsen. 

Og mens Carlsen held orden på brikkene sine, held Bae orden i setningane sine. Ofte er dei lange. Ofte har dei innskot. Ofte har dei mange underordningar. Men alltid har dei eit poeng. Alltid vert hovudsaka framheva.

– Han repeterer viktige ting og framhevar trekk og samanhengar sjåarane må vere merksame på for å forstå spelets gang, seier Gunleifsen.

Studert språket under VM i 2019 

Gunfleifsen har sjølvsagt sett sjakk-partia da dei gjekk direkte på NRK. Men etterpå har ho lytta seg gjennom om lag åtte og ein halv time med kommenterarar frå VM i hurtigsjakk i 2019.

Ho har spolt att og fram. Ho har lytta og tenkt. Ho har notert og analysert. Kva er det reint språkfagleg som gjer at Bae-Språket fungerer så godt?

– Språket hans er spontan tale og direkte kommunikasjon med sjåarane. Bae kommenterer det som skjer her og no og konsekvensane det kan ha for neste trekk, seier Gunleifsen.

Lange og klare setningar 

Bae fekk Riksmålsforbundets mediepris i 2020. Han har ein levande og entusiastisk språkbruk, heitte det i talen til Bae. Også Riksmålsforbundet meinte som vår forskar at Bae-språket er eit viktig bidrag til at begeistringa for sjakk breidde seg over heile landet.

Gunleifsen seier Bae på ein enkel måte forklarer komplekse samanhengar.

– Han snakkar i fullstendige setningar. Han mistar ikkje tråden undervegs. Bae har er ei ufatteleg god evne til å halde strukturen i lange setningar Gunleifsen.

Det viktigaste først

Torstein Bae held sjåarane informert om det som har skjedd, det som kan skje og det som faktisk skjer på brettet. Han har med andre ord kontroll på fortid, notid og mogleg framtid.

For å halde orden på desse tidsaspekta, kommenterer eller presiserer han tidsaspektet på ein spesiell måte, ifølgje språkforskaren. Her er eit døme på typisk Bae-språk som Gunleifsen bruker i studien sin:

Magnus nå har et ørlite overtak.

Her er «nå» (adverbial) understreka. Ordet «nå» presiserer «har» (verbalet). Dei fleste av oss hadde nok plassert «nå»-et etter «har». Men forskaren seier at ved denne uvanlege plasseringa, framhevar Torstein Bae først det viktigaste sjåaren må få med seg.

Framhevar hovudpoeng 

– Bae er flink til å leggje vekt på den vesentlegaste tingen i det som skjer. Han seier først det lyttaren må vite for å få med seg resten av innhaldet i setninga. Plassering av ord og ledd kan verte uvanleg, men det er likevel godt og klart språk, seier Gunleifsen.  

I studien peiker ho på at nokre av språkvala til Bae kan vere feil om vi vurderer dei etter reglar for grammatikk og syntaks. Men ho konkluderer med at god språkbruk ikkje nødvendigvis er den grammatisk korrekte, men det språket som fungerer. 

– Godt språk gjer oppgåva si, og det betyr kort sagt at det fungerer i samanhengen, seier Gunleifsen.

Ho minner elles om at lingvistar vanlegvis ikkje er så oppteken av rett grammatikk som mange trur. Dei er meir opptekne av at språket gjer oppgåva si, eller er hensiktsmessig i samanhengen. Carlsen kan fort kome i denne situasjonen under VM i hurtigsjakk som startar 26. desember om nokre dagar, her kommentert av Bae under VM i 2019:

Det er nå han setter inn støtet, vår mester.

Kjelde

Elin Gunleifsen: «Torstein Bae nå spiller sitt adverbial én frem – en analyse av karakteristiske trekk i talespråket til NRKs sjakkekspert og -kommentator», i Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 2023