Du har kanskje lagt merke til den nye trenden i sosiale medier:
Kvinner spør menn om hvor ofte de tenker på Romerriket. Svarene varierer mellom daglig eller månedlig fra overraskende mange.
Men tenker en historieprofessor på UiA mye på Romerriket? Ikke ifølge ham selv. Han tror likevel det er en enkel grunn til at noen menn gjør det.
Populært etter Russell Crowe
– Menn har generelt større fascinasjon for krig og våpen enn kvinner. De viser også stor interesse for perioder som vikingtiden og krigshendelser som andre verdenskrig, sier professor Knut Dørum ved Universitetet i Agder (UiA).
Ifølge Dørum vokste interessen for Romerriket da filmen Gladiatoren med Russell Crowe i hovedrollen ble vist på kinolerretet tidlig på 2000-tallet.
Drap og slavehandel var normalen
Historieprofessoren understreker at filmen ikke akkurat er historisk korrekt om man ønsker å vite mer om den krigsfylte tidsperioden.
Men akkurat som i Gladiatoren var gladiatorkamper og slavehandel en viktig del av romernes samfunn.
– Romerriket var en militærstat med 500.000-600.000 profesjonelle soldater som skulle forsvare store territorier, sier Dørum.
I rikets storhetstid regjerte romerne over store deler av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten.
Flere arkeologiske funn viser rikdommen de fikk av plyndring og slaveøkonomi. De bygde store byer og landsbyer, amfiteatere, festningsverk og veier.
– En kan vandre rundt i Palestina, Israel, Jordan, Irak og andre steder i Midtøsten, der en finner slik infrastruktur etter romerne, sier han.
Korrupsjon og makt
Romernes erobringer satt varige spor for ettertiden. Flere vestlige språk var et resultat av Romerriket og de mange erobringene.
– Spansk, portugisisk, fransk og rumensk er soldatspråk. Det er språk som har sitt opphav i romerske soldater, og er blitt videreutviklet senere, sier Dørum.
Romerriket var det første store imperiet i europeisk sammenheng, men ikke i asiatisk og afrikansk sammenheng.
Men Knut Dørum mener også at det er mye negativt ved Romerriket.
– Det var lite kunnskap om medisin, der var romerne lite moderne. Folk døde som fluer av sykdommer og levde ikke lenge, sier han.
Det var stor forskjell på de få rike og de mange fattige. Og korrupsjon og maktovergrep var et fast innslag i romersk politikk. Det foregikk hele tiden.
Overtok og knuste romerne
Den moderne staten som vi kjenner til i dag med lover, politikk, juss, økonomi og demokrati har sitt utspring fra Romerriket.
Få imperier gjennom tidene har hatt så stor påvirkning i ettertid som den romerske og greske sivilisasjonen som nettopp dannet Romerriket, påpeker Dørum.
– Det var med god grunn middelalderen og renessansen hadde Romerriket som forbilde, sier han.
Men alle store imperier må til slutt gå under. En av grunnene var at Romerriket ble for stort og krevende å styre, og rivalisering mellom flere makthavere splittet imperiet.
– Ikke minst kom nye folkegrupper, som også ble hyret inn som romerske soldater og fikk bosette seg innenfor imperiets grenser, til å oversvømme og knuse Romerriket, sier Dørum.
Det var folkestammer som germanere, visegotere og vandalere. Det er her ordet vandalisme kommer fra.
Vil feminisere historiefaget
Knut Dørum ser at det kan bli for mye av det gode når menn gjør drap, våpen og armeer som grunnlag for sin historieinteresse.
Han mener vi trenger å rekruttere enda flere kvinner inn i historiefaget, for at flere kan være med på å definere hva historie skal være.
– Vi trenger å feminisere historiefaget. Krig er ikke lek, det er forferdelig. Vi menn må bli mer opptatt av andre ting enn våpen og krig. Det som kvinner er opptatt av. Historie skal ikke være gaming, sier han.