English version of this page

Placebo-effekten virker også på trening

Om du tror at treningsprogrammet du følger er satt sammen spesielt for deg, kan du få bedre effekt av treningen.

Bildet viser en kvinne som sitter på gulvet i et treningsstudio og smiler.

– Placeboeffekten blir i stor grad oversett når det forskes på resultater av trening. Det kan være en av årsakene til at nye treningsformer gir oppsiktsvekkende resultater, tror forskeren (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Av Walter Norman Wehus
Publisert 24. apr. 2023 - Sist endret 25. apr. 2024

– Hvis du tror at treningsprogrammet du følger er optimalisert for akkurat deg, vil dét i seg selv gi en effekt, uavhengig av innholdet i programmet. Det er akkurat det samme som placeboeffekten vi kjenner fra medisinen.

Det sier Kolbjørn Andreas Lindberg. Han er stipendiat ved Universitetet i Agder, og har gjort en pilotstudie på hvilken effekt dette kan ha for trening. Resultatene er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Kjent fra medisinske studier

Har du noen gang tatt en paracet for å lindre en dundrende hodepine, for så å føle deg bedre før pillen har fått sjansen til å virke? Da har du kjent på placebo-effekten.

Bildet viser Kolbjørn Andreas Lindberg.
Stipendiat Kolbjørn Andreas Lindberg på Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving.

Placebo er navnet på det litt underlige fenomenet som gjør at medisin og behandling virker bedre om vi tror at den kommer til å gjøre det.

– Placebo-effekten har vært studert i over sytti år. Men det er nytt å se på den i sammenheng med studier av trening, sier Lindberg.

Placebomedisiner er en viktig del av medisinsk forskning. I såkalte blindstudier fordeles forsøkspreparat og placebo ut til pasientene etter en kode. Slik vet hverken forskerne eller forsøkspersonene hvem som behandles med hva.

På den måten kan forskerne bedømme effekten av en medisin objektivt.

Gjorde det bedre

40 personer deltok i studien til Lindberg og kollegaene hans. Etter en rekke fysiske tester i laboratoriet, fikk de alle ulike treningsprogrammer.

Halvparten av deltakerne ble fortalt at treningsprogrammet de fikk, var spesielt tilpasset dem ut fra testene som var blitt gjort. Dette var intervensjonsgruppen.

Den andre halvparten, kontrollgruppen, fikk ikke en slik beskjed.

Deltakerne fikk alle treningsprogrammer som varierte i tyngde og antall repetisjoner, men i gjennomsnitt var programmene til de to gruppene like.

Etter å ha gjennomført treningsprogrammene i 8-10 uker, ble deltakerne målt i laboratoriet igjen.

– Det viste seg at de som trodde de hadde fått et individuelt tilpasset treningsprogram i snitt fikk et bedre resultat enn kontrollgruppen. Selv om de to gruppene i snitt hadde fulgt det samme programmet, sier Lindberg.

Spesielt i øvelsen knebøy og i generell muskelvekst fant forskerne forskjeller mellom de to gruppene.

Trente mer

Det kan være litt overraskende at placebo også gjelder trening. Men når du tenker over det, så gir det mening, sier Lindberg.

– Det var ting som tydet på at deltakerne som trodde de fulgte et personlig program, trente litt mer og med høyere intensitet. Mange slike små faktorer kan påvirke resultatet.

Han tror også at selve testingen kan ha gjort utslag på resultatet: Intervensjonsgruppen kan ha følt at de måtte prestere siden programmet skulle gi dem resultater.

Bør være kritisk til treningsfunn

– Placeboeffekten blir i stor grad oversett når det forskes på resultater av trening. Det kan være vanskelig å gjøre en blindstudie når du skal sammenligne det å trene to ganger i uken med det å trene fire ganger i uken, sier han.

Dette kan være et problem når det kommer nye treningsmetoder som viser seg å gi gode resultater.

– Det kan være grunn til å se skeptisk på nye, fancy treningsmetoder som blir hauset opp i media. Spesielt med tanke på at så godt som ingen slike studier er kontrollert for placeboeffekten, sier Lindberg.