English version of this page

Gjør det lettere å forske på kommunale helsetjenester

En ny veiviser gir en innføring i hvordan forskning på helse- og omsorgssektoren i Kommune-Norge kan gjennomføres.

Bildet viser to mennesker som jobber på en datamaskin.

Den nye veiviseren fra Senter for omsorgsforskning gir en innføring i hvordan ansatte i kommunen på en systematisk måte kan samarbeide om forskning eller selv gjennomføre forskningsprosjekter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Av Bjørn Kvaal
Publisert 14. feb. 2023 - Sist endret 25. apr. 2024

Mange vil forske på norske kommuner, og i kommunene er det interesse for å legge til rette for det.

Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunene har ansvar for å bidra og legge til rette for forskning. Derfor lanserer UiAs Senter for omsorgsforskning nå Veiviser for forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Målgruppen er forskere, kommunale ledere, fagansvarlige og andre forskningsinteresserte ansatte i kommunen.

Redaktører for veiviseren er professor Terje Fredwall og førstelektor Per Gunnar Disch ved Universitetet i Agder og Senter for omsorgsforskning.

– Flere kommuner arbeider i dag systematisk med forskning. Mange er allerede gode tilretteleggere for forskningsaktiviteter. Vi vet samtidig at noen strever med å komme i gang eller få det helt til. I veiviseren har vi lagt vekt på å komme med gode beskrivelser av forskningsprosessen og gi gode råd om planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter, sier Fredwall.

Ny og oppdatert

Målet er at veiviseren skal stimulere til praksisnær forskning og bidra til at tjenestene tar i bruk ny kunnskap i møte med framtidige utfordringer.

Veiviseren er en kraftig revidert utgave av forskningshåndboka som kom i 2014. Den nye utgaven er allerede tilgjengelig på omsorgsbiblioteket.no. Den er gratis å laste ned.

Hvorfor, hva og hvordan

Torunn Wibe er spesialkonsulent i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Hun ønsker veiviseren velkommen.

– Den gir en oppdatert og lettfattelig beskrivelse av hvordan kommunene kan ivareta sitt ansvar for – og sin egeninteresse av – å medvirke til og tilrettelegge for forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi får svar på hvorfor, hva og hvordan. Den gir også innsikt i verdien av godt samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner, sier hun.

Her er noe av veiviserens innhold:

  • Hva er forskning?
  • Hvorfor trenger vi forskning i kommunene?
  • Forskning som strategisk satsing
  • Hvordan foregår forskning?
  • Forskningsetikk og personvern
  • Forankring, medvirkning og implementering
  • Forskningskompetanse og samarbeid
  • Hvordan kan forskning finansieres?
  • Hva bør forskningsprotokollen inneholde?

– Kommunene må rustes til forskning

Kommuner i Norge har fått større oppgaver innenfor helse og omsorg de siste årene, uten at forskningsinnsatsen og -kapasiteten i like stor grad har fulgt med.

Lars Bergesen, rådgiver for forskning, innovasjon og utdanning i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, mener dette er i endring.

– Derfor er det svært viktig at kommunene ruster seg for å bli en god forskningsaktør, sier han.

Bergesen synes veiviseren gir et godt overblikk over forskning i sektoren, og at den kan være til god hjelp i kunnskapsarbeidet.

– Ikke bare for ildsjelene

I tillegg til Disch og Fredwall står Kathrine Cappelen, Oddvar Førland og Hanne Rostad bak boken. Utgivelsen er støttet økonomisk av Helsedirektoratet.

Lars Bergesen mener veiviseren bør leses av ledere og nøkkelpersonell i helse- og omsorgstjenestene, som har mulighet til å påvirke og styrke kunnskapsarbeidet i kommunene.

– Det er viktig at forskning ikke bare er noe ildsjelene og fagekspertene i kommunene beskjeftiger seg med. Det må jobbes på systemnivå og utvikles en kultur for å tenke forskning og kunnskapsgrunnlag i kommunesektoren, sier han.

Må se kommunenes behov

Dette synet deles av Torunn Wibe:

– Vi trenger forskning som kan styrke beslutningsgrunnlaget i kommunene i årene framover. Hvis forskningen i større grad tar utgangspunkt i de behovene som kommunen har, så øker det sjansen for at resultatene kommer til nytte og blir interessante for flere enn forskerne selv.

Hun legger til:

– Hvis Veiviseren kan bidra til at kommunen tør å ta en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning, er det grunn til å være fornøyd.