Slik ble samarbeidet mellom leverandørindustrien og UiA en suksesshistorie

Utover 1960-årene var det bare en og annen entreprenørbedrift som drev med kraner og utstyr i Agder. Etter hvert ble de flere. Utover 1980-årene var de mange. 

Ved inngangen til 2000-tallet var de blitt store. De største var National Oilwell Varco (NOV), Aker Solutions og Cameron. 

Men knapt noen snakket om dem i aviser eller kommunestyrer. 

Debatten i det offentlige rom dreide seg ikke om leverandørindustrien. I 1980-årene snakket man med alvorlig mine om nedgang i industrien og den post-industrielle perioden som lå foran oss. 

Fremdeles var det prosessindustrien i Agder som fanget politikerne og avisdebattenes overskrifter.  

Med innestemme i kulissene

Ingen snakket med utestemme om høyskole og universitet heller. 

Men det ble jobbet i kulissene. De snakket om ingeniørskole.  

Høyskole, sa de. 

Etter hvert sa de også universitet. Med innestemme. 

Både ingeniørskole, høyskole og universitet ble realisert etter hvert. 

Men langt inn i 1990-årene var det nokså stille rundt leverandørindustrien. 

Studie om leverandørindustrien

Alt dette kommer fram i en studie om nybrottsarbeid som førte til arbeidsplasser og nyskapende produkter i leverandørindustrien i Agder. 

Bak studien står UiA-forskerne Roger Normann, Mikaela Vasstrøm og Hans Christian Garmann Johnsen. De har studert utviklingen av næringslivet i Agder i perioden 1955 til 2015.  

Studien viser hvordan en liten region nådde store mål da forskere og næringslivsledere ble enige om felles mål.

– Et sentralt trekk ved utviklingen har vært at gründere fra næringsliv og akademia har funnet sammen, blitt enige om felles mål og dratt utviklingen i samme retning, sier Roger Normann ved Handelshøyskolen ved Universitet i Agder (UiA).

Han viser blant annet til at UiA etter hvert hadde aktører fra bedriftene som styremedlemmer, mens bedriftene hadde UiA-ansatte i sine styrer. 

Under radaren

– Leverandørindustrien vokste ikke fram i total stillhet, men den vokste fram under radaren. Næringen blir ikke nevnt i offentlige dokumenter verken på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå fra 1969 og langt fram til 2000-årene, sier Normann.

– Næringen ble en nasjonal aktør utover 1980-årene nærmest ved siden av resten av samfunnsutviklingen, sier professor Hans Christian Garmann Johnsen.

Utviklingen av høyskole i Agder og senere universitet foregår også i en egen sfære utenfor den øvrige samfunnsutviklingen, eller i «det akademiske feltet» som forskerne kaller det. 

– I 1970- og 1980-årene var næringsliv og akademia lukkede og egne samfunnsområder. Man var på ekskursjon, hos bedrifter, som det het. Men det var ikke noe nært eller reelt samarbeid om forskning, utvikling og innovasjon, sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm.   

Milepælene

Men så er det altså noen milepæler som gjør at spillereglene endres. Stemmene heves og leverandørindustrien plasseres på kartet. 

Her kunne vi pekt på flere nøkkelpersoner, men forskerne har anonymisert kildene fra akademia, næringsliv og politikk i sin studie.

Vi kunne ellers ha nevnt gründeren Bjarne Skeie som bygger hydrauliske kraner allerede i 1960-årene. Noen kaller ham gudfaren til Agders leverandørnæring. 

Eller vi kunne skrevet noen ord om ingeniøren og akademikeren Knut Brautaset. Han er en nøkkelperson bak etableringen av Sørlandet tekniske skole i 1967, Agder distriktshøgskole i 1969 og Universitetet i Agder i 2007. Noen kaller ham pioneren innen høyere utdanning i Agder. 

Blant milepælene hører også mekatronikk-utdanningen inn. Allerede ved høyskolene ble det undervist i mekatronikk i Agder. 

Siden etableringen i 2007 har UiA vært eneste tilbyder av bachelor- og masterstudier i mekatronikk, dette mangfoldige faget som tar opp i seg både mekanikk, elektronikk, datateknikk og bruk av kunstig intelligens. 

Node og verdenskartet

Vi burde nok ha spandert noen avsnitt på Kjell O. Johannessen også. Han er født med utestemme og er primus motor bak etableringen av næringsklyngen Node i 2005. 

Etter 2005 står landsdelens leverandørindustri på kartet. Og nå snakker vi ikke bare om sørlandskartet, eller norgeskartet. Nå snakker vi om verdenskartet.  

Node-gründer Kjell O. Johannessen kunne etter hvert ha lagt av seg sitt mantra om at vi var mer kjent i Houston i Texas enn i Oslo og resten av Norge. 

De etter hvert over 70 leverandørbedriftene (2016-tall) i Node ble utover 2000-årene internasjonalt anerkjent som nyskapende og fremragende bidragsytere til olje- og gassnæringen i hele verden. 

Samskaping er nøkkelen

Forskerne vil derimot ikke trekke frem én hendelse og ett miljø. 

Poenget er at det er flere hendelser som bidrar til suksessen. 

Og hovedpoenget er at nå heter det ikke alenegang og adskilte sfærer (eller felter) lenger. Nå heter det samskaping. Miljøene finner sammen. De samsnakker og blir enige om felles mål. 

– Flere felter har vokst sammen og utviklet industri, arbeidsplasser, forsknings- og utviklingsprosjekter og nye produkter i fellesskap, sier Garmann Johnson.  

Fremragende forskningssentre

Samarbeidet bidrar blant annet til at Node i 2010 utnevnes til et Nasjonalt Senter for fremragende forskning (Norwegian Centre of Expertise). 

I 2014 utnevnes Node med UiA og sine medlemsbedrifter til et Globalt senter for fremragende forskning (Global Centre of Expertise).  

Universitetet i Agder har Node og hele Agders leverandørindustri med på laget da UiAs SFI offshore mekatronikk tildeles status som eSenter for forskningsdrevet innovasjon (Centre for Research Based Innovation) i 2014. 

Suksessoppskrift for andre?

UiA-forskernes studie dreier seg om økonomisk og industriell utvikling. De har sett på barrierer, drivere og vellykkede samarbeidsprosjekter som har gitt suksess. 

Forskerne nøler likevel med å si at studien gir en oppskrift for hvordan man lykkes med industriutvikling.   

– Veksten er vanskelig å gjenskape med politiske beslutninger andre steder. Dessuten foregår utvikling på bestemte steder. Stedene har bestemte forutsetninger og sine helt egne kulturelle og industrielle erfaringer, sier Normann. 

– Men kanskje kan Agder gjenta suksessen innenfor et annet fagområde?

– Det er grunn til å være optimistisk. Har man lyktes én gang, kan man lykkes igjen, sier Normann. 

Kilde: Roger Normann, Mikaela Vasstrøm og Hans Christian Garmann Johnsen: «Feltanalyse av en industriell utvikling i en perifer norsk region» publisert i Norsk Geografisk Tidsskrift (2022). Nøkkelkildene i studien er 15 dybdeintervjuer med aktører fra næringsliv, akademia og det offentlige i Agder. Aktørene er anonymisert. Studien viser hvordan mekatronikk og leverandørindustrien vokste fram og ble hovedområdet for regional vekst i Agder over en 50-årsperiode fra 1955 til 2015.