I Forsker Grand Prix deltar landets doktorgradskandidater i en konkurranse om forskningsformidling. Agder-finalen holdes onsdag 18. september på Bare studenthus i Kristiansand. To vinnere kåres og kan med god samvittighet kalle seg Agders beste forskningsformidlere!
De to som vinner går også videre til en nasjonal finale i Oslo 28. september, der de konkurrerer med vinnere fra landets øvrige universiteter og høgskoler.
Anne Kristine Aase Ugland
UiA, Institutt for psykososial helse:
Ungt utenforskap – hos unge selv og ved institusjonelle prosesser
- Et Googlesøk viser utenforskap brukt som et begrep, et fenomen, en kategori, en følelse og noe man må forebygge; for å forhindre radikalisering, mobbing, psykisk uhelse, eller utenforskap i seg selv. Er ungt utenforskap et substantiv? Et verb? Adjektiv? En prosess eller et resultat? Og sier utenforskap mest om dem som faller utenfor, eller enda mer om dem som setter grenser for hva som er «innafor» og hva som er «utafor»?
Hensikten med studien er å utforske og utvikle kunnskap om ungt utenforskap, fra ståstedet til unge som har sluttet, eller ikke begynt i videregående skole, og som kategoriseres som utenfor. Videre er hensikten å koble de individuelle erfaringene til større samfunnsstrukturer, ved å utforske de institusjonelle prosessene som bidrar til at noen kategoriseres som utenfor, med bruk av en institusjonell etnografisk tilnærming.
Arnoud Jochemsen
NORCE (DARWIN forskergruppe i Grimstad)/Institutt for fysikk v. NMBU:
Ny sensorteknologi «ser» kjemisk sammensetning av objekter
- Det er flere millioner trestolper i Norge, som bære strøm- og telefonlinjer. Levetiden til trestolpene er avhengig av mange faktorer, og den mest viktige er reduksjonen i fiberstyrke på grunn av råte. Derfor må alle trestolper befares hvert femte år, som er ressurskrevende fordi inspektørene må gå langs alle stolpene for deteksjon av råte.
Et prosjekt ledet av forskningsinstituttet NORCE har som formål å undersøke om råte I trestolper kan avdekkes fra avstand gjennom bruk av ny sensorteknologi. Et av de nye sensorene er et hyperspektral kamera.
Et hyperspektralkamera registrerer et spektrum per piksel og kan dermed se den kjemiske sammensetningen til målet. Jeg har forsket på deteksjon av råte i tre med et hyperspektralkamera som tar opp flere hundre farger, som ikke kan sees med det blotte øyet.
Egil Ovesen
UiA, Institutt for visuelle og sceniske fag
Ærefrykt, gåsehud og tårer: kva kan spelarane sine eigne omtaler av dataspelet Journey fortelja oss om opplevinga?
- Dataspelet Journey frå thatgamecompany (2012) er ofte det fyrste som blir trekt fram når det er snakk om dataspel som kunst. På nettstaden Steam har rundt 27.000 brukarar skrive omtalar av spelet.
Tilfeldigvis starta eg å lesa desse omtalane og blei då slått av korleis mange av dei skildrar sterke, personlege kunstopplevingar. Fleire av spelarane skildrar fysiske reaksjonar, som tårer, frysingar og gåsehud.
Brukarvilkåra for nettstaden gjer at desse omtalane kan brukast som forskingsempiri, og eg greidde lasta ned 6.000 av dei som var på engelsk. For å kunna analysera eit så stort materiale, bruker eg ein datateknologi som heiter text mining. Slik kan eg laga statistiske figurer over følelsane spelarane skildrar og sjå samanhengar mellom dei. Resultata knyter eg opp mot teoriar om kunstopplevingar og omgrepet estetisk ærefrykt.
Henrik Brådland
UiA, Institutt for IKT:
KI-teknologi for å forenkle plan- og byggingsarbeidet i kommune-Norge
- KI er i vinden for tiden, og bruksområdene er mange. I mitt prosjekt utvikler jeg KI-teknologi for å forenkle plan- og byggingsarbeidet i kommune-Norge, en problemstilling som har fått en del medieoppmerksomhet i det siste.
Aktuelle spørsmål er: Hvordan kan KI-verktøy gjøre det lettere og billigere for innbyggere å søke om byggetillatelse? Kan vi demokratisere reguleringsplaner med KI?
Og ikke minst: Kan KI blir et verktøy for å få mer helhet og oversikt over hvordan vi regulerer arealer i Norge?
Det tror i hvert fall jeg at KI kan gjøre, men for å få det til så er det en del jobb som må gjørers på flere plan. Både næringsliv, akademia, kommune-Norge og staten må jobbe sammen for at dette skal gå. I tillegg, så forsker jeg videre for å utvikle løsninger som fungerer for norske forhold.
Joseph Salomonsen
UiA, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid:
Migrasjonspolitikk i turbulente tider
- Jeg forsker på integrering og politikkutvikling. Ph.d.-prosjektet mitt har tittel: «Migrasjonspolitikk i turbulente tider». Det er en maktkritisk prosess-studie av introduksjonsprogrammet. Har tidligere forsket på og publisert rundt Islam, jihadisme og terror.
Magnus Wanderås
UiA, Institutt for helse- og idrettsvitenskap:
Hvorfor sluttet mange fastleger å bruke videokonsultasjon etter covid-tiden?
- Da COVID-pandemien kom til Norge begynte de fleste fastlegene med digitale konsultasjoner (video, telefon og skriftlig e-konsultasjon), og mange av dem brukte video for første gang. Da pandemiens første nedstengningsperiode gikk mot slutten og fastlegekontorene åpnet, ble bruken av videokonsultasjon redusert, på tross av at studier viste at fastlegene egentlig var ganske fornøyde med teknologien.
Mitt forskningsprosjekt tar utgangspunkt i denne problemstillingen – hvorfor sluttet mange fastleger å bruke videokonsultasjon? En litteraturstudie og en kvalitativ intervjustudie utforsket erfaringer og bruk av videokonsultasjon blant fastleger. Funnene tyder på at videokonsultasjon ikke gir særlig tilleggsgevinst.
Det fastlegene beskrev om viktigheten av relasjon til pasienten og de fysiske møtene gjorde at vi i den siste studien, også en kvalitativ intervjustudie, dykker mer ned i hvilke konsekvenser digitale fastlegekonsultasjoner kan ha å si for blant annet kvalitet på fastlegetjenesten og fastlegers arbeidshverdag, og om digitale konsultasjoner har en rolle for å løse fastlegekrisen.
Muhammad Hamza Zafar
UiA, Dept of Engineering sciences:
Human-robot collaboration in healthcare
- In the realm of healthcare, the integration of digital twin technology and human-robot collaboration presents transformative potential.
This project aims to enhance patient care and improve healthcare outcomes by developing a dynamic digital twin framework. A digital twin in this context serves as a real-time, virtual replica of a physical healthcare environment, including patients, medical staff, and robotic systems. Robots, equipped with AI capabilities, work alongside human staff, performing tasks like patient monitoring, data collection, and even assisting in surgeries.
The digital twin allows for the simulation and analysis of various scenarios, enabling decision-makers to optimize workflows, predict outcomes, and personalize patient treatment plans more effectively. This synergy not only improves efficiency and accuracy in healthcare delivery but also offers significant advancements in patient safety and staff satisfaction, paving the way for a new era of technologically enhanced medical care.
Sissel Kveinå Tonstad
UiA, Institutt for religion, filosofi og historie:
Muslimske kvinner i den norske offentligheten
- Mitt Ph.d.-prosjekt er en empirisk religionsosiologisk studie av muslimske kvinners deltakelse i den norske medieoffentligheten. Tittelen er Deltakelse og tilbaketrekking. Muslimske kvinner i den norske offentligheten. Støtte, stigma og strategier, og undersøker hva som bidrar til, og hva som hindrer muslimske kvinner i å delta i den norske medieoffentligheten.
Data fra 23 semistrukturerte kvalitative intervju med muslimske kvinner som deltar i, eller tidligere har deltatt i den norske offentligheten, informerer studien.