Ulik personlighet hos sjøørret - og konsekvensene det får for fisk og forvaltning

Sjøørret er som folk flest – noen er tøffinger som uredde utfordrer omgivelsene mens andre er puslinger og redde for å ta sjanser. Det viser avhandlingen som Susanna Huneide Thorbjørnsen forsvarer for doktorgraden 10. mai. Hun har fulgt fisk i Tvedestrandsfjorden.

Hvem av de uredde eller forsiktige fiskene som overlever lengst er et annet spørsmål. Men det ser ut til at personligheten er arvelig.

Thorbjørnsen har merket og fulgt sjøørretene i fjorden, og blant annet funnet ut at fisk som svømmer rundt i et stort hjemmeområde inne i verneområdet overlever kortere enn fisk som holder seg på et lite område. Ute i sjøen er det omvendt – der øker sjansen for overlevelse når fisken har et stort hjemmeområde.

Tøff eller ikke – i avhandlingen viser Susanna Huneide Thorbjørnsen også at bestanden av sjøørret langs sørlandskysten har økt de siste ti-årene.

Susanna Huneide Thorbjørnsen disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Personality of sea trout. A case study on ecology, conservation and dynamics in coastal Skagerrak” fredag 10. mai 2019.

Susanna Huneide Thorbjørnsen har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med faglig retning marin biologi. Les mer om Centre for Coastal Research (CCR) ved UiA. I stipendiatperioden har UiA dekket lønn og reiseutgifter, mens feltarbeidet er dekket av Havforskningsinstituttet.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Personlighet hos fisk og dens betydning i forvaltningen

En fisk må alltid tilpasse seg miljøet den lever i, men det eksisterer også forskjeller i atferd mellom hver enkelt fisk som gjør at de håndterer utfordringer på forskjellige måter.

Personlighetstyper

Noen fisk er modige og tar større sjanser for eksempel når de leter etter mat. Dette kan føre til at de er mer utsatt for å bli spist av en annen rovfisk, eller kanskje biter på kroken din når du fisker.

En mer forsiktig fisk vil holde seg mer trygg, men kan bruke lenger tid på å skaffe seg nok mat til å vokse seg større.

Sjøørreten i Tvedestrandfjorden har også ulike personligheter, viser det seg i Susanna Huneide Thorbjørnsens doktorgradsavhandling.

Hun har sporet sjøørreten ved hjelp av akustisk telemetri – en metode der et lite merke opereres inn i fisken og sender ut et lydsignal til lyttebøyer plassert rundt i fjorden, slik at fiskens posisjon og dybdebruk kan beregnes.

Forskjellige individer av sjøørret hadde ulik størrelse på sitt hjemmeområde i fjorden og de hadde også ulikt aktivitetsnivå. En betydelig del av disse forskjellene bestod fra en tidsperiode til den neste.

Aktivitet og hjemmeområde

Det er tidligere vist at personlighetstrekk hos dyr kan være arvbare.

Hvis dette er tilfellet, er det mulig at vi mennesker kan påvirke seleksjonen hos fisk, for eksempel ved å fiske opp den tøffeste fisken. Kanskje er dette også den fisken som vokser raskest og år flest avkom?

Ved å se på overlevelsen til sjøørret rundt verneområdet i Tvedestrandfjorden, fant Susanna ut at fisk som ble funnet i reservatet opplevde redusert overlevelse dersom de hadde store hjemmeområder, mens fisk som ble funnet utenfor reservatet opplevde økt overlevelse dersom de hadde store hjemmeområder.

Ved å tilføre en variasjon i beskyttelse mot fiske, kan verneområder eller nettverk av verneområder hjelpe oss å opprettholde et spekter av personligheter og atferdsmønster hos fiskepopulasjoner. Dette vil være viktig når populasjoner av fisk skal tilpasse seg utfordringer i miljøet de lever i.

Økt bestand

Susanna har også sett på hvordan det går med sjøørretbestanden langs sørøstlandskysten ved hjelp av Havforskningsinstituttets strandnotserie som i år fyller 100 år.

Her kommer det frem at sjøørretbestanden jevnt over har økt fra 80-tallet og fram til i dag, fra og med Vest-Agder til svenskegrensa.

Susanna Huneide Thorbjørnsen i feltarbeid. (Foto Privat)