0
Hopp til hovedinnhold

Trygg vandring av laks og sjøørret forbi elvekraftverk

Tormod Haraldstad of the Faculty of Sciences at the University of Agder has submitted his thesis entitled «Evaluation of mitigation measures for Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) at hydropower plants and their prospect as selective agents»  and will defend the thesis for the PhD-degree Wednesday 14 April 2021. (Photo: Private)

Godt designede tiltak i kraftverksdammene leder det meste av smolten trygt mot havet. Det kan koste for regulanten, men god kraftproduksjon vil likevel kunne opprettholdes. Samtidig opprettholder vi laks og sjøaurebestander i regulerte vassdrag, og tar vare på den store variasjonen i egenskaper som gir mulighet til å tilpasse seg nye utfordringer som vil komme i fremtiden.

Tormod Haraldstad

Ph.d.-kandidat

Disputasen foregår digitalt på grunn av korona covid-19-situasjonen. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen.

 

Tormod Haraldstad fra Fakultet for teknologi og realfag disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Evaluation of mitigation measures for Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) at hydropower plants and their prospect as selective agents» onsdag 14. april 2021.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i naturvitenskapelige fag, med forskningsområde kystsoneøkologi.

Tormod Haraldstad har vært stipendiat ved UiA og Centre for Coastal Research, mens doktorgradsarbeidet er finansiert av Agder Energi, Miljødirektoratet og NIVA.

Slik oppsummerer Tormod Haraldstad selv avhandlingen:

Trygg vandring av laks og sjøørret forbi elvekraftverk er avgjørende for å opprettholde bestandsstørrelse og arvelig variasjon i bestandene

For at laks og sjøørret skal fullføre livsløpet er de avhengige av å komme fram til gyte og oppvekstområdene i elvene. Like viktig er det at de utgytte fiskene og ikke minst avkommet deres, smolten, kan vandre trygt ned elva og ut i havet.

Kraftverksdammer

Konstruksjoner som kraftverksdammer vanskeliggjør opp- og nedvandring for laks og sjøaurebestander.

På Sørlandet ble mange av elvekraftverkene bygget i en periode da sur nedbør hadde utryddet alle laksebestandene. Tiltak for å sikre fiskens vandringer ble derfor i liten grad prioritert.

Etter etablering av nye bestander ved hjelp av kalking og redusert sur nedbør, er problemstillingen igjen aktualisert.

Også i andre lakseelver i Norge og i hele laksens utbredelsesområde er fiskevandringer forbi elvekraftverk en aktuell problemstilling.

Effektive tiltak som for eksempel bygging av fisketrapper har bedret oppvandringen i mange elver, mens tiltak for å sikre trygg utvandring i mindre grad har blitt gjennomført.

Uten tiltak havner lett utvandrende fisk i kraftverksturbinene der mange dør.

I dette doktorgradsarbeidet har jeg arbeidet med tiltak som skal sikre trygg utvandring av smolt og utgytt fisk.

Samtidig som det er viktig å sørge for gode vandringsforhold for laks og sjøaure, er vannkraften som en fornybar energikilde verdifull for samfunnet. Vannkraftproduksjon i elvekraftverk bør derfor kunne kombineres med en naturlig produksjon av laks og sjøaure.

Elvekraftverk uten tiltak for utvandrende fisk

Ved elvekraftverk uten tiltak, vil en stor andel av smolten vandre gjennom kraftverksturbinen.

Noen smolt kommer seg helskinnet gjennom, men mange dør i turbinene. Om smolten først havner der, er det helt klart en fordel å være liten. Jo mindre den er, jo større er sannsynligheten for å overleve ferden gjennom turbinen.

Nedenfor turbinene fins det rovfisk som spiser smolt. Små smolt er lettere å ta enn større smolt.

Slik sett kan en kvalitet som liten kroppsstørrelse være gunstig i møte med kraftturbinene, men som beskyttelse mot rovfisk favoriseres det motsatte, nemlig stor kroppsstørrelse.

Slike forhold vil over tid gi færre fisk i bestanden, og fisken blir ikke godt nok tilpasset miljøet i elva.

Tiltak ved elvekraftverk – hvordan sikre utvandrende fisk?

Gjennom mitt doktorgradsarbeid har jeg dokumentert hvordan vi ved bruk av eksisterende luker i eldre kraftverksdammer kan lede smolten trygt ned elva.

Smolten følger hovedvannstrømmen inn mot vanninntaket til kraftverket. Slipper vi tilstrekkelig med vann ut luka ved siden av, vil smolten bruke denne. Slippes det for lite vann, eller om luka er for langt unna fungerer det ikke.

Slipp av vann utenom turbinen er kostbart for regulanten, og det er unødvendig å slippe vann når fisken ikke vandrer.

Elvetemperaturen kan brukes som indikator for når smolten begynner å vandre om våren. Dette gjør det mulig å fininnstille lukemanøvreringen slik at vi treffer smoltutvandringen, men samtidig opprettholder høy kraftproduksjon.

Samtidig må vi ikke glemme at også den utgytte fisken skal vandre ned vassdraget, ofte på senhøsten og på våren før smolten vandrer. God kjennskap til fiskens vandring er derfor viktig for at slike løsninger skal fungere optimalt både for fisken og kraftproduksjonen.

Fiskens personlighet bestemmer vandringsveien

Ved noen kraftverk kan fisken velge ulike nedvandringsruter, enten svømme inn i kraftverksturbinen eller velge den trygge utvandringsruten ved siden av.

Valget av vandringsrute er ikke tilfeldig. Ved gjentatte utsettinger av de samme individene, velger de den samme ruta om igjen. Jeg tror valget i stor grad påvirkes av fiskens atferdsmønster, kall det gjerne for fiskens personlighet.

For å finne ut mer kartla jeg aktivitetsmønsteret til et utvalg laksesmolt, og fant tydelige aktivitetsforskjeller mellom individene.

Jeg registrerte at de mest aktive lettest fant den trygge veien mot havet.

Da kan det jo være fristende å bare la naturlig utvalg (seleksjonen) gå sin gang, og ende opp med en populasjon full av aktive individer?

Nei, det er ingen god løsning over tid. Det er faktisk en god grunn til at disse forskjellene i atferdsmønstre eksisterer i naturen. Forskjellene gjør bestanden robust mot mange utfordringer fiskene møter både i elva og i havet. Det er denne variasjonen i aktivitetsmønster vi ønsker å bevare.

Godt designede tiltak i kraftverksdammene leder det meste av smolten trygt mot havet. Det kan koste for regulanten, men god kraftproduksjon vil likevel kunne opprettholdes. Samtidig opprettholder vi laks og sjøaurebestander i regulerte vassdrag, og tar vare på den store variasjonen i egenskaper som gir mulighet til å tilpasse seg nye utfordringer som vil komme i fremtiden.

Disputasfakta:

Prøveforelesning og disputas finner sted digitalt i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).

Disputasen blir ledet av instituttleder Hans Wilhelm Weinberger, Institutt for naturvitenskapelige fag, Fakultet for teknologi og realfag, Universitetet i Agder.

Prøveforelesning kl 13:15
Disputas kl 15:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Animal migrations in the Anthropocene»

Tittel på avhandling: «Evaluation of mitigation measures for Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) at hydropower plants and their prospect as selective agents»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Avhandlingen er tilgjengelig her:

 

Kandidaten: Tormod Haraldstad (1985, Kristiansand) BSc og MSc (2011) i Økologi og naturforvaltning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Arbeider som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i Grimstad, noe han har gjort gjennom hele doktorgradsperioden.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Johan Höjesjö, Department of Biology and Environmental Science, Göteborgs universitet, Sverige

Annenopponent: Professor Steven J. Cooke, Department of Biology, Carleton University, Ottawa, Canada

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Marta Moyano, Institutt for naturvitenskapelige fag, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor II Bengt Erik Höglund, UiA (hovedveileder), professor Esben Moland Olsen,  UiA/Havforskningsinstituttet (HI), professor Thrond Oddvar Haugen, NMBU og seniorforsker Torbjørn Forseth, NINA (medveiledere)

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 13:05 og disputasen tidligst 15:05. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Hans Wilhelm Weinberger på e-post hans.w.weinberger@uia.no