Teknologisk utvikling i norsk musikkproduksjon i et bevaringsperspektiv

Thomas Bårdsen arbeider ved lyd-laboratoriet ved Nasjonalbiblioteket, der han har vært koordinator for det lydtekniske fagfeltet siden 2007.

I avhandlingen har han særlig forsket på hvordan holdningene til masteropptak har endret seg, fra opptak på 1930-tallet der masteropptaket ble sett som det autoritative opptaket - via 1970-tallet der merkingen av unike masteropptak ble sjeldnere til dagens digitale fragmenter. Dette har også implikasjoner for arbeidet med bevaring av opptakene.

Thomas Bårdsen har fulgt Fakultet for kunstfags doktorgradsprogram med spesialisering i utøvende rytmisk musikk.

Doktorgraden er i sin helhet finansiert av Nasjonalbiblioteket.

Slik beskriver Thomas Bårdsen selv essensen i avhandlingen:

Norsk musikkproduksjons teknologiske utvikling i et bevaringsperspektiv

Avhandlingen «Sporfinnere» undersøker hvordan teknologien i norsk musikkproduksjon har utviklet seg i et bevaringsperspektiv.

Originalt musikkproduksjonsmateriale

Bakgrunnen for undersøkelsen er Nasjonalbibliotekets samling av musikkproduksjonsmateriale og den funksjonen Nasjonalbiblioteket har som dokumentsenter og arkiv for norsk musikkproduksjon.

Samlingen inneholder originalt materiale fra norsk musikkproduksjons oppstart og gjennom hele utviklingen frem til i dag.

Hva har blitt bevart av ulike lydformater og varianter opp gjennom årene, og hvordan har dette blitt merket og dokumentert?

Endret holdning til masteropptak

Et sentralt tema i avhandlingen er forholdet mellom masteropptaket og dets ulike kopier.

I undersøkelsen er det funnet flere tegn på en gradvis endring i holdning til masteropptaket.

Forestillingen om et unikt autorisert masteropptak vokser frem i løpet av 1930-årene. Dette avtar utover 1970-årene, der sikker merking av unike masteropptak blir stadig sjeldnere.

I den digitale epoken fremstår det bevarte materiale til slutt som løse prosjekter uten noe definert internt hierarki eller autorisert master.

Praktisk arkivarbeid

Posisjonen til masteropptaket diskuteres også med et praktisk fokus relatert til musikkproduksjonsarkivet. Undersøkelsen viser at utvelgelse før avspilling og digitalisering sjelden er mulig.

Bevaringsarbeidet blir dermed ikke en lineær sluttet prosess der den beste kopien velges med sikte på en endelig digitalisering. Arbeidet vil heller innebære en konstant kritisk vurdering av tilgjengelige ressurser i en samhandling sentrert rundt kontinuerlig bruk og gjenbruk.

Dermed tar arbeidet i arkivet sin plass som en del av musikkproduksjonsprosessen, som gjennom tiltak som digitalisering og reformatering holder musikkproduksjonen tilgjengelig og levende.