Politibetjenters etiske vurderinger når "Lovens lange arm" er streng eller mild

Geir Heivoll disputerer for ph.d.-graden 15. juni 2017 med avhandlingen «Lovens lange arm? En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere i den norske demokratiske rettsstaten».

I avhandlingen har Heivoll forsket på politibetjentenes rolle som lovens håndhever - og hvordan den etiske forståelsen av rollen slår ut når politibetjentene vurderer om mindre alvorlige straffbare handlinger skal forfølges formelt, eller om de kan gjøres opp på stedet.

Geir Heivoll har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn.

Les intervju om avhandlingen: Politibetjenter er mindre opptatt av lover og regler enn juristene

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Lovens lange arm?

En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere i den norske demokratiske rettsstaten

Hvilken rolle har politiet som rettshåndhevere i det norske samfunn? Finnes det formelle lover og regler for hvordan politibetjenter skal håndheve straffbare handlinger de blir kjent med i ordenstjenesten? Og hvordan håndhever politibetjenter slike handlinger i praksis?

I denne studien besvares disse spørsmålene fra et profesjonsetisk perspektiv, basert på undersøkelser av lovgivning, praksis og teori, samt intervjuer med og deltakende observasjon av ordensbetjenters rettshåndhevelse.

Få lovreguleringer

Studien viser at ordensbetjenters rolle som rettshåndhevere i liten grad har vært lovregulert og at dette særlig gjelder deres rolle ved håndhevelsen av mindre alvorlige straffbare handlinger.

Selv om ordensbetjenter fortsatt ikke har fått noen lovregulert myndighet til selv å avgjøre om mindre alvorlige straffbare handlinger skal forfølges eller ikke, er det likevel anerkjent at de har anledning til å «gjøre opp en sak på stedet», såfremt dette foregår innen rammene av de til enhver tid gjeldende rettslige prinsipper og regler.

Ordensbetjentene i studien forteller om en stor grad av profesjonsmoralsk autonomi når det kommer til spørsmålet om mindre alvorlige straffbare forhold skal forfølges formelt eller ikke.

Betjentene kan bruke skjønn

Kjernen i denne autonomien er et profesjonsmoralsk skjønn, som kommer til uttrykk i og med et begrep om å «utvise konduite». Ifølge dette begrepet har betjentene mulighet til selv å vurdere og avgjøre om det skal iverksettes formell forfølgning av mindre alvorlige straffbare handlinger.

Betjentene forteller om flere typer hensyn som preger disse vurderingene, og særlig sentralt står spørsmålet om den sannsynlige gjerningspersonen ser ut til å ha «lært» noe av møtet med politiet.

Studien viser at det betjentene forteller harmonerer med de formelle forståelser av og forventninger til betjentenes rolle på flere punkter. Som i de formelle kilder legger også betjentene til grunn at de har anledning til å avgjøre om mindre alvorlige straffbare handlinger skal forfølges formelt.

Samtidig foreligger det flere forskjeller mellom de formelle forståelser og betjentenes forståelse av politirollen på et mer grunnleggende verdinivå. 

Disputasfakta:

Kandidaten: Geir Heivoll (f. 1974) er master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og ansatt som høgskolelektor ved Politihøgskolen.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium - B1-001 - Campus Kristiansand

Dekan Årstein Justnes leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Torsdag 15. juni 2017 kl 10:00

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Hvordan kan politiets virksomhet, og særlig dets utøvelse av skjønn, kontrolleres og vurderes?».

Tid for disputas: Torsdag 15. juni 2017 kl 12:00

Tittel på avhandling: «Lovens lange arm? En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere i den norske demokratiske rettsstaten».

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i resepsjonen på Fakultet for humaniora og pedagogikk og i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Førsteamanuensis Synnøve Ugelvik, UiO

Annenopponent:Professor Henrik Stevnsborg, Københavns Universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Jan-Olav Henriksen, Institutt for religion, filosofi og historie, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Paul Leer-Salvesen, UiA (hovedveileder) og professor Dag Michalsen, UiO (bi-veileder)