Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Migrantmødre møter den digitaliserte norske velferdsstaten

Heidi Esma Dahl Bønnhoff of the Faculty of Social Sciences at the University of Agder has submitted her thesis entitled «Morskap migrasjon og digitale medier. En institusjonell etnografi av den digitaliserte hverdagen til mødre med migrasjonsbakgrunn» and will defend the thesis for the PhD-degree Tuesday 22 June 2021.

Funnene gir viktig kunnskap for sosialarbeidere ved å vise hvordan digitalisering av offentlige tjenester kan virke inn på familielivet.

Heidi Esma Dahl Bønnhoff

Ph.d.-kandidat

Disputasen foregår digitalt på grunn av korona covid-19-situasjonen. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen. Disputasen vil foregå på skandinaviske språk.

 

Heidi Esma Dahl Bønnhoff fra Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Morskap migrasjon og digitale medier. En institusjonell etnografi av den digitaliserte hverdagen til mødre med migrasjonsbakgrunn» tirsdag 22. juni 2021.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved UiA med spesialisering i sosiologi og sosialt arbeid.

 

Slik oppsummerer Heidi Esma Dahl Bønnhoff selv avhandlingen:

Migrantmødre møter den digitaliserte norske velferdsstaten

Samfunnsdebatten om skjermbruk er ofte individrettet, og dreier seg om at foreldre bør begrense barns skjermbruk og lære dem «nettvett».

Avhandlingen belyser de større sammenhenger digitaliserte familieliv inngår i.

Studien tar utgangspunkt i erfaringer mødre som har migrert til Norge har med å være forelder i det norske samfunnet.

Digitaliseringspolitikken kan skape utfordringer for migrantmødre

Studien viser hverdagslivsarbeid mødrene gjør i relasjon til flere av velferdsstatens institusjoner, som voksenopplæring, Nav, barnehager og skoler, med mål om å skape gode liv for seg og barna.

Mødrenes kontakt med slike institusjoner er relevante for studiens tema, fordi digitaliseringspolitikken i Norge legger opp til mest mulig bruk av digital kommunikasjon mellom offentlige institusjoner og borgere.

En grunntanke bak politikken er at digitale tjenester er mer tilgjengelige for borgere og effektive for institusjonene.

Økt tilgjengelighet?

Studiens funn tyder imidlertid på at digitaliseringen av institusjonene kan slå ut ulikt for ulike borgere. Migrantmødre kan være blant dem som lettere faller utenfor.

Den omfattende digitaliseringen, ikke minst av barnehagen og skolen, gir mødrenes barn bedre tilgang til digital opplæring enn de selv har fått. Samtidig får flere av mødrene utfordringer med å komme i jobb og følge opp barnas skolegang, og begrense barnas og sin egen skjermbruk.

Sosialarbeidere kan bidra til å motvirke digitalt utenforskap

Funnene gir viktig kunnskap for sosialarbeidere ved å vise hvordan digitalisering av offentlige tjenester kan virke inn på familielivet.

Sosialarbeideres oppdrag er å støtte folk til å mestre sine hverdagsliv. En del av oppdraget kan være å gi støtte som motvirker at folk faller utenfor i det digitaliserte samfunnet.

Studien kan bidra til en kritisk debatt i samfunnet om hvilke borgere som har nytte av digitale løsninger og med hvilke formål.

Disputasfakta:

Prøveforelesning og disputas finner sted digitalt i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).

Disputasen blir ledet av dekan Anne Halvorsen, Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Agder.

Prøveforelesning tirsdag 22. juni kl 10:15
Disputas tirsdag 22. juni kl 12:15

Oppgitt emne for prøveforelesning«Presenter og diskuter muligheter og implikasjoner av digital transformasjon i samfunnet for sosialt arbeid som forskningsfelt, utdanning og profesjonell praksis»

Tittel på avhandling: «Morskap migrasjon og digitale medier. En institusjonell etnografi av den digitaliserte hverdagen til mødre med migrasjonsbakgrunn»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Avhandlingen er tilgjengelig her:

 

Kandidaten: Heidi Esma Dahl Bønnhoff (1981, Oslo) Bachelorgrad – socionomexamen, Göteborgs Universitet (2007), Mastergrad - psykisk helsearbeid, Universitetet i Agder (2012). Tittel ppå masteroppgave: På leting etter et ansikt : om selvbiografiske perspektiver på å ha en mor eller far med alkoholproblemer. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/138848 Arbeider nå som universitetslektor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, UiA.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Elin Wihlborg, Institutionen för ekonomisk och industriell utveckling (IEI), Linköpings universitet, Sverige

Annenopponent: Professor Kjetil Grimastad Lundberg, Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Solveig Botnen Eide, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor emerita Anne Marie Støkken, UiA (hovedveileder), førsteamanuensis May-Linda Magnussen, UiA og dosent Carl Erik Moe, UiA (medveiledere)

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 10:05 og disputasen tidligst 12:05. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Anne Halvorsen på e-post anne.halvorsen@uia.no