Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Likheter og forskjeller mellom unge kristne og muslimer i menigheter

Ronald Mayora Synnes disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn» tirsdag 25. juni 2019.

I avhandlingens introduksjon kommer jeg frem til at religiøs tilhørighet synes å være den primære identifikasjonsmarkøren for ungdommene, og at religion er viktigere enn etnisitet for de fleste informantene. Likevel synes det som religion og etnisitet er mer sammenblandet i de kristne ungdommenes narrativer enn i de muslimske.

Ronald Mayora Synnes

Ph.d.-kandidat og høgskolelektor

Ronald Mayora Synnes disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn» tirsdag 25. juni 2019.

I avhandlingen har han studert hvordan muslimske og kristne ungdommer i fire innvandrermenigheter i Oslo forholder seg til spørsmål som bunner i religiøst-kulturelle tradisjoner og oppfatninger. Spørsmål som religiøst baserte kleskoder, forskjellsbehandling av kjønnene, språk og tradisjoner og hvordan ungdommene takler problemstillinger som oppstår når religion og innvandrerkultur må forholde seg til norske tradisjoner og kulturuttrykk blir studert i avhandlingen.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn.

Slik oppsummerer Ronald Mayora Synnes avhandlingen:

Ungdom i migrantmenigheter

I denne doktoravhandlingen gjør jeg en komparativ analyse av hvordan muslimer og kristne med minoritetsbakgrunn i Oslo definerer seg selv basert på ideer og tanker om religion, kjønn og etnisitet.

Avhandlingen søker å besvare følgende spørsmål:

  • Hvordan navigerer unge muslimer og kristne i fire innvandrermenigheter grensene for religion, etnisitet og kjønn?
  • Hvilke likheter og forskjeller er det mellom muslimske og kristne ungdommer?

Jeg har besvart disse spørsmålene gjennom tre artikler og en introduksjon.

Etniske forhandlinger

I den første artikkelen, “Ethnicity negotiations: Strategies of young Muslims and Christians in Oslo” publisert i Nordic Journal of Religion and Society, studerer jeg hvordan unge muslimer og kristne forholder seg til ulike etniske kategorier.

Religion og norskhet

Et viktig funn er at muslimsk ungdom uttrykte skepsis mot det de oppfattet som foreldrenes sammenblanding av religion, tradisjon, språk og andre kulturelle elementer fra opphavslandet.

For kristen ungdom i studien var situasjonen noe annerledes. De skiller mindre mellom religion og etnisitet. Dette ble forklart ved det faktum at forholdet mellom deres religiøse tilknytning og deres forhold til «norskhet» ble oppfattet som mindre uproblematisk siden kristendommen også er den dominerende religionen i Norge.

Muslimsk ungdom forklarte at de oftere ble forventet å måtte forsvare og forklare sin religiøsitet og at deres religiøsitet ofte ble oppfattet som en motsetning til «norskhet».

Kjønn og grensene for det religiøse

I avhandlingens andre artikkel, “Gender and Religious Boundaries: Young Muslims and Christians’ Negotiation of Gender in Immigrant Congregations” (skal publiseres i Norsk sosiologisk tidsskrift), undersøker jeg hvordan ungdom forholder seg til kleskoder og kjønnede arbeidsoppgaver ved å trekke grenser; religiøst, moralsk og kulturelt symbolsk.

Religiøse kleskoder

Artikkelen viser at bruken av hijab blant muslimske jenter ble oppfattet som et sterkt symbol for grenselinjen både i menighetene til de som bruker hijab og de som ikke gjør det og blant ikke-muslimer i storsamfunnet. Muslimske informanter uttrykte også at bruk av hijab krever mot.

Kristne informanter hadde ingen religiøs klesdrakt med tilsvarende betydning eller funksjon. Likevel sa de at det fantes kleskoder for alle kontekster. Disse var nært knyttet til idealer om anstendighet og var et uttrykk for moralske grenser.

Kjønnsbasert praksis

Ungdommene skilte mellom kjønnsbasert praksis i menigheten på den ene siden og livet utenfor gruppen på den andre siden.

De fleste uttrykte forståelse for kjønnssegregerte oppgaver og roller i menighetene men støttet likestilling i hjemmet og på arbeidsplassen.

Transnasjonal orientering blant unge muslimer og kristne

I den siste artikkelen, “Ethnic boundaries and transnational orientations among young Muslims and Christians in Oslo”, studerte jeg hvordan transnasjonale religiøse aktiviteter ungdom deltok i bidro til å danne, opprettholde eller svekke etniske skillelinjer i menighetene.

Et viktig funn i denne artikkelen var at de fleste ungdommene i studien deltok i transnasjonale aktiviteter som ofte angår deres felles erfaringer og utfordringer ved å være en minoritet i Norge.

Religion som den primære identifikasjonsmarkøren

I avhandlingens introduksjon kommer jeg frem til at religiøs tilhørighet synes å være den primære identifikasjonsmarkøren for ungdommene, og at religion er viktigere enn etnisitet for de fleste informantene. Likevel synes det som religion og etnisitet er mer sammenblandet i de kristne ungdommenes narrativer enn i de muslimske.

 

Disputasfakta:

Kandidaten: Ronald Mayora Synnes (Caracas, Venezuela 1981, oppvokst i Oslo) Mastergrad i Religion, Society and Global Issues fra MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (tidligere Det teologiske menighetsfakultet) 2010, med masteroppgaven "Religiøsitet blant unge muslimer og kristne i Oslo: En komparativ analyse av åtte unge muslimer og kristnes fortellinger i et kjønnsperspektiv». I dag ansatt ved NLA Høgskolen i Kristiansand som høgskolelektor.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Arne Garborgs auditorium – B1-006, Campus Kristiansand, tirsdag 25. juni 2019.

Disputasen blir ledet av dekan Sunniva Whittaker, Fakultet for humaniora og pedagogikk

Prøveforelesning kl 10:00

Disputas kl 12:00

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Grenser for norskhet? Etnisk identitet mellom tilskrivelse og selvidentifikasjon»

Tittel på avhandling: «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn.»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Forsker Arnfinn Haagensen Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning

Annenopponent: Universitetslektor Maria Klingenberg, Uppsala universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Pål Ketil Botvar, fra Institutt for religion filosofi og historie, Fakultet for humaniora og pedagogikk

Veiledere i doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Irene Trysnes, (hovedveileder) og professor Inger Furseth, UiO (bi-veileder)