Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Kystnær torsk i indre Skagerrak – populasjonsstruktur, konnektivitet og rolle i fiskesamfunnet

Ann-Elin Wårøy Synnes of the Faculty of Sciences at the University of Agder has submitted her thesis entitled “Seascape ecology of Atlantic cod (Gadus morhua) in coastal Skagerrak: population structure, connectivity, and role in fish assemblage“ and will defend the thesis for the PhD-degree Friday 23 October 2020. (Photo: Private)

Avhandlingen setter fokus på potensialet marine bevaringsområder har med hensyn til restaurering av marine økosystemer, naturlig størrelsessammensetning og funksjon til kystnær torsk.

Ann-Elin Wårøy Synnes

Ph.d.-kandidat

Disputasen foregår digitalt på internett på grunn av korona covid-19-situasjonen. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen.

 

Ann-Elin Wårøy Synnes fra Fakultet for teknologi og realfag disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Seascape ecology of Atlantic cod (Gadus morhua) in coastal Skagerrak: population structure, connectivity, and role in fish assemblage” fredag 23. oktober 2020.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med "Programme option: Focus on Biology/Ecology".

Feltarbeidet i ytre Oslofjord er finansiert av Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd, gjennom Regionalt Forskningsfond Oslofjordfondet.

Slik oppsummerer Ann-Elin Wårøy Synnes avhandlingen:

Kystnær torsk i indre Skagerrak – populasjonsstruktur, konnektivitet og rolle i fiskesamfunnet

Kystnær torsk i Skagerrak – som består av to ulike «økotyper» (økotyper = genetiske varianter av samme art, med ulike lokale tilpasninger) har de siste årene vært i sterk nedgang, noe som har utløst bekymring fra regionale og lokale myndigheter.

I tillegg har det vært en nedgang av større individer (>30 cm) av fisk som er ansett som «topp-predatorer» i systemet, spesielt i østlige deler av Skagerrak.

Rekruttering

Det er tidligere vist at rekruttering av torsk kan være svært variabel fra år til år, hvor år med sterke årsklasser ser ut til å være dominert av torskeyngel som kommer drivende inn fra gyteområder tidligere med kyststrømmen, fra ytre deler av Skagerrak eller Nordsjøen.

Hva som skjer med rekrutter utenfra har vært gjenstand for flere studier, der noen viser til at disse potensielt bruker kystområdene til oppvekstområder, for deretter å vende tilbake til gyteområder i Nordsjøen eller Skagerrak.

Lokal-befolkning og innflyttere

I avhandlingen ble det gjort genetiske analyser av torsk fanget i ytre Oslofjord, henholdsvis i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker, for å stille en «torskediagnose» og undersøke om lokale populasjoner fremdeles finnes og produserer rekrutter.

Genetiske data ble undersøkt sammen med en strømmodell for å sammenligne drift av egg og larver utenfra, med fokus på betydningen av potensielle lokale gyteplasser for rekruttering av de to «økotypene».

I tillegg ble fiskesamfunnet i Ytre Oslofjord inventert (karakterisert), og torskens rolle i økosystemet ble undersøkt og sammenlignet med resultater fra et fjord- og kystområde (Tvedestrand), med bevaringsområder.

Gjennom genetiske analyser ble begge økotyper av torsk funnet i ytre Oslofjord, og studiet viser at det er både «0-gruppe»-torsk, og eldre torsk, fra begge komponentene i området.

Derimot er en veldig liten andel over minstemålet for fritidsfisket (40 cm).

Mulige bevaringsområder

Det ble også foreslått tre potensielle gyteområder i studieområdene som er interessante for etablering av eventuelle bevaringsområder.

En størrelsessammenligning med torsk fanget i Tvedestrand viste at fisken i bevaringsområdene var signifikant større enn i Oslofjorden.

I tillegg hadde fiskesamfunnet i bevaringsområdene en større andel fisk med høyere trofisk nivå, dvs høyere andel topp-predatorer i systemet.

Avhandlingen setter fokus på potensialet marine bevaringsområder har med hensyn til restaurering av marine økosystemer, naturlig størrelsessammensetning og funksjon til kystnær torsk.

 

Disputasfakta:

Kandidaten: Ann-Elin Wårøy Synnes (1987, Kristiansand) Bachelorgrad (2014) og mastergrad (2016) fra Universitetet i Agder. Tittel masteroppgave: «Natural selection against offshore Atlantic cod (Gadus morhua) in Skagerrak fjords?” Arbeider i dag som avdelingsingeniør ved Havforskningsinstituttet ved Flødevigen i Arendal.

Prøveforelesning og disputas finner sted digitalt på internett i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).

Disputasen blir ledet av dekan, professor Michael Rygaard Hansen, Fakultet for teknologi og realfag, Universitetet i Agder.

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: “The formation and maintenance of ecotypes and its evolutionary and ecological roles”

Tittel på avhandling: «Seascape ecology of Atlantic cod (Gadus morhua) in coastal Skagerrak: population structure, connectivity, and role in fish assemblage”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Avhandlingen er tilgjengelig her:

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Kerstin Johannesson, Institutionen för marina vetenskaper, Gøteborgs universitet, Sverige

Annenopponent: Seniorforsker ph.d. Hege Gundersen, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Lars Korslund, Institutt for naturvitenskapelige fag, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Even Moland, UiA (hovedveileder), professor II Halvor Knutsen, UiA og forsker Per Erik Jorde, Havforskningsinstituttet (medveiledere)

 

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 10:05 og disputasen tidligst kl 12:05. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i møtet. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder, dekan, professor Michael Rygaard Hansen på e-post michael.r.hansen@uia.no