Hva den grafiske linjen kan fortelle i digitale medieomgivelser

Disputasen foregår digitalt på internett på grunn av korona covid-19-situasjonen. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen.

Verena Elisabeth Lechner fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Meaningful lines. Social semiotic investigations of the graphical line, used as a connector in digital data visualizations» tirsdag 15. desember 2020.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i språkvitenskap.

Stipendiatperioden er finansiert gjennom Norges forskningsråds INDVIL-prosjekt - se også indvil.org - ledet av professor Martin Engebretsen, UiA.

Slik oppsummerer Verena Elisabeth Lechner selv avhandlingen:

Hva den grafiske linjen kan fortelle

Den grafiske linjen utgjør en fundamental del av mange typer av datavisualisering.

Tidslinjer, nettverksdiagrammer, rutekart og linjegrafer er eksempler på datavisualiseringer der linjer brukes for å signalisere en forbindelse mellom andre visuelle enheter.

Påvirker meningen

Men ofte signaliserer de noe mer enn bare en forbindelse. Den visuelle utformingen av slike visuelle enheter påvirker den meningen de kan formidle.

Et bevisst forhold til det visuelle språkets muligheter og begrensninger er derfor avgjørende for effektiv visuell kommunikasjon.

Nye muligheter i digitale omgivelser

I våre dager blir datavisualiseringer ofte utviklet og lest i digitale medieomgivelser.

Det innebærer at designeren har andre valgmuligheter enn hva som er tilfelle når visualiseringene blir håndtegnet eller trykket.

Digitale verktøy tilbyr et bredt spekter av visuelle muligheter, langt utover det å velge mellom svart og hvitt, prikkete, stiplede eller kontinuerlige linjer, tykke eller tynne linjer og liknende valg tilbudt av tidligere teknologier.

Alle de nye mulighetene betyr at konvensjonene som knytter form til innhold er i stadig utvikling, noe som gjør det utfordrende for designere å gjøre valg basert på sikker kunnskap om hvordan visualiseringene blir lest og forstått.

Avdekker usikkerhet

Avhandlingen nærmer seg disse utfordringene ved å fokusere på grafiske linjer brukt i aktuelle, digitale offentlig tilgjengelige datavisualiseringer.

Et nyutviklet korpus bestående av 163 prisvinnende visualiseringer utgjør studiens materiale.

Korpuset er analysert ved hjelp av sosialsemiotisk teori, som innebærer en nærlesing av visualiseringens meningspotensialer.

Analysen avdekker blant annet hvordan usikkerhet (modalitet) og handling (narrativitet) blir signalisert grafisk.

Avhandlingen gir, gjennom korpusanalysen, indikasjoner på hvilke konvensjoner som i dag bidrar til å regulere hvilke typer linjer som kan benyttes for å signalisere bestemte typer meningsinnhold.

Resultatene er særlig nyttige for designere av datavisualiseringer, utviklere av digitale visualiseringsverktøy og lærere innen visuell kommunikasjon – i tillegg til andre forskere og studenter på dette fagfeltet.

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 09:50 og disputasen tidligst kl 11:50. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i møtet. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

For å opponere ex auditorio må opponenten ha lest avhandlingen. Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder, prodekan Gunhild Kvåle på e-post gunhild.kvale@uia.no