Design av matematikkoppgaver sett fra lærerens perspektiv

Disputasen foregår fysisk og digitalt. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen digitalt.

Linda Gurvin Opheim fra Fakultet for teknologi og realfag ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Mathematical Tasks from the Teachers’ Point of View. A Multiple Case Study of Teachers’ Goals in Norwegian Vocationally Oriented Classrooms» onsdag 23. mars 2022.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA, med spesialisering i matematiske fag, forskningsområde matematikkdidaktikk.

Slik oppsummerer kandidaten selv avhandlingen:

Oppgavedesign i matematikk fra lærerens perspektiv

Vi vet i dag mye om hvordan elever lærer matematikk, og hva som er viktig for at elever skal utvikle en kompetanse i matematikk som er samfunnsnyttig.

Samtidig vet vi også at mye av denne kunnskapen, som er et resultat av mange år med forskning, ikke alltid gjennomføres i klasserommene. Derfor har forskningen de siste ti-årene hatt en dreining mot også å inkludere lærerens betydning i elevers læring av matematikk.

Dette doktorgradsarbeidet er et bidrag innenfor dette feltet. Målet er å få dypere innsikt i lærerens perspektiv når det gjelder hva denne ser etter i matematikkoppgaver.

Utforming av oppgaver

Vi vet at den mest dominerende aktiviteten i norske matematikk-klasserom er å jobbe med oppgaver, og derfor valgte jeg oppgaver som det felles språket jeg kunne diskutere sammen med lærerne.

Gjennom forskningsarbeidet har jeg samarbeidet med fire lærere som underviser i matematikk for elever som har eller gjennomfører en yrkesutdanning.

Jeg tilbød dem min kompetanse i å designe matematikkoppgaver, og ga dem mulighet til å bestille akkurat de oppgavene som de savnet eller ønsket seg i sitt klasserom.

Hele dette samarbeidet og oppgaveutviklingen, har jeg så analysert og studert i etterkant, for å få en dypere innsikt i lærernes perspektiv på hva som er viktig i en matematikkoppgave.

Hva oppgaven skal gjøre

Mine funn viser at lærere snakker om matematikkoppgaver på en annen måte enn de fleste forskere gjør.

Lærerne beskriver i all hovedsak hva de ønsker å oppnå med oppgaven, og bruker sjelden formuleringer som beskriver karakteristikker ved selve oppgaven

Mer spesifikt, så ønsker lærerne seg matematikkoppgaver som kan være med på å løse noen av de utfordringene de opplever i klasserommet. Disse utfordringene kan sammenfattes til:

• aktivitet
• motivasjon og
• forståelse

Hva læreren kan gjøre

Samtidig som lærerne ønsker seg matematikkoppgaver som kan hjelpe dem med å løse disse utfordringene, er det noen aspekter ved oppgaver som kan hindre at de bruker dem i klasserommene.

Dette handler om hva læreren føler seg trygg på sammen med den gitte elevgruppen, og kan dreie seg om:

• didaktikk (hvordan undervise)
• kommunikasjon eller
• matematikk (er jeg faglig trygg nok?)

Noen lærere kan for eksempel streve med å få til gode klasseromssamtaler, og disse vil da ønske seg mer tekst inn i oppgaveteksten og kan forkaste oppgaver som krever for mye diskusjoner.

Hvis vi da designer svært ambisiøse matematikkoppgaver som utfordrer lærerne på alle disse tre aspektene samtidig, så kan det være at en del forkaster oppgavene fordi det oppleves for utfordrende.

Utforming for både lærer og elev

Det at lærere har et så tydelig fokus på hva de ønsker å oppnå med matematikkoppgaver, er noe vi som designer oppgaver bør ta høyde for når vi presenterer oppgaver for lærere.

Et annet viktig aspekt er at matematikkoppgaver ikke bare skal lages for elevers læring, men at vi også må designe ulike matematikkoppgaver som gjør at lærere aktivt kan bruke disse til å utvikle sin klasseromskultur og egen læring av å undervise i matematikk.

Det som kanskje gjør meg aller mest glad og stolt etter dette doktorgradsarbeidet, er hvor tydelig jeg ser at for disse lærerne er det alltid eleven som står i sentrum for alt de gjør av endringer og justeringer. De ønsker at eleven skal få en best mulig utdanning i matematikk.

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas digitalt (online) må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 10:20 og disputasen tidligst 12:20. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Det er en forutsetning at opponenten har lest avhandlingen. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Ingvald Erfjord på e-post ingvald.erfjord@uia.no