Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Barns matmot 2.0. Kosthold, utvikling og frykt for ny mat i tidlig alder

Eli Anne Myrvoll Blomkvist fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Barns matmot 2.0. Diet, development, and food neophobia in early years. How to promote healthy diets in a kindergarten setting» onsdag 25. august 2021. (Foto: Privat)

Funnene fra prosjektet Barns matmot 2.0 viste at ammevarighet var assosiert med nivå av matneofobi, at kosthold tidlig i livet var assosiert med barns neuroutvikling allerede ved ett års alder, og at et digitalt tiltak i barnehager virker lovende i forhold til å øke bevissthet rundt og inntak av grønnsaker hos barn.

Eli Anne Myrvoll Blomkvist

Ph.d.-kandidat

Eli Anne Myrvoll Blomkvist fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Barns matmot 2.0. Diet, development, and food neophobia in early years. How to promote healthy diets in a kindergarten setting» onsdag 25. august 2021.

Matneofobi: (food neophobia) Neofobi er en betegnelse på frykt for alt nytt. Frykt for ny mat kalles matneofobi. Matneofobi er en naturlig del av barns utvikling, og neofobien ser ut til å være sterkest fra to til åtte års alder. Les mer om dette i Abups (Avdeling for barn og unges psykiske helse) blogg, skrevet av Blomkvist.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening, med støtte fra Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus  HF.

Slik oppsummerer Eli Anne Myrvoll Blomkvist selv avhandlingen:

Barns matmot 2.0. Kosthold, utvikling og frykt for ny mat i tidlig alder

Kosthold tidlig i livet har stor betydning for barns utvikling, vekst og framtidig helse. En variert kost med et høyt inntak av grønnsaker kan ha mange positive effekter, men grønnsaksinntaket blant både barn og voksne er lavere enn anbefalt. En barriere for grønnsaksinntak hos barn er matneofobi som innebærer skepsis til å smake på ny mat.

Eli Anne Myrvoll Blomkvist har i prosjektet Barns matmot 2.0 forsket på ettåringers kosthold, og stilt spørsmålene:

  • Er det en sammenheng mellom barns tidlige kosthold og neuroutvikling ved 1 års alder?
  • Er det en sammenheng mellom amming og nivå av matneofobi ved 1 års alder?
  • Kan en intervensjon som innebærer økt fokus på grønnsaker i barnehagen redusere nivå av matneofobi og øke grønnsaksinntaket hos små barn?

Det ble utviklet en intervensjon for barnehager med hensikt å øke fokus på grønnsaker og redusere skepsis til ny mat. To passordbeskyttede nettsider med informasjon, filmer og oppskrifter ble utviklet til dette prosjektet.

Det ble gjennomført en randomisert kontrollert studie hvor barnehager ble fordelt i tre grupper; tiltaksgruppe 1, tiltaksgruppe 2 og kontrollgruppe.

Tiltaksgruppe 1 ble bedt om å servere varme lunsjer med fokus på grønnsaker, mens tiltaksgruppe 2 ble bedt om å gjennomføre pedagogiske sansesamlinger med fokus på grønnsaker i tillegg til å servere de varme lunsjmåltidene.

Totalt fire artikler inngår i avhandlingen.

Artikkel 1 er en studieprotokoll som beskriver bakgrunnen for prosjektet samt utviklingen og implementeringen av prosjektet Barns matmot i barnehager. Totalt 267 ettåringer fra 46 barnehager ble registrert til studien.

Artikkel 2 er en tverrsnittstudie hvor sammenhengen mellom varighet av amming og matneofobi ble undersøkt. Sammenlignet med kortere ammevarighet, så var amming i 12 måneder og fullamming i 5 måneder assosiert med litt høyere score for matneofobi ved 16 måneders alder.

Artikkel 3 er en tverrsnittstudie hvor sammenhengen mellom kostholdsfaktorer og nevroutvikling ble undersøkt. Blant 212 ettåringer, var lengre ammevarighet samt høyere inntak av fisk, frukt og grønnsaker assosiert med høyere nevroutviklingsscore.

Artikkel 4 omtaler effekten av intervensjonsstudien Barns matmot 2.0 i barnehager. Foreldrene til 144 barn svarte på spørreskjemaene før og etter intervensjonen. Resultatene antydet et høyere inntak av de tre intervensjonsgrønnsakene i tiltaksgruppe 2 sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble ikke funnet noen effekt på nivået av matneofobi i noen av intervensjonsgruppene.

Funnene fra prosjektet Barns matmot 2.0 viste at ammevarighet var assosiert med nivå av matneofobi, at kosthold tidlig i livet var assosiert med barns neuroutvikling allerede ved ett års alder, og at et digitalt tiltak i barnehager virker lovende i forhold til å øke bevissthet rundt og inntak av grønnsaker hos barn.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Det er en forutsetning at opponenten har lest avhandlingen. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Stephen Seiler på e-post stephen.seiler@uia.no

Disputasfakta:

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium B1-001, Campus Kristiansand og digitalt i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).

Disputasen blir ledet av professor Stephen Seiler, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.

Prøveforelesning onsdag 25. august 2021 kl 10:15
Disputas onsdag 25. august 2021 kl 12:15

 

Oppgitt emne for prøveforelesning«Development and improvement of eating habits throughout childhood. Role of home environment vs pre-school environment»

Tittel på avhandling«Barns matmot 2.0. Diet, development, and food neophobia in early years. How to promote healthy diets in a kindergarten setting»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Avhandlingen er tilgjengelig her:

 

KandidatenEli Anne Myrvoll Blomkvist (1978, Smøla i Møre og Romsdal) Mastergrad i klinisk ernæring, UiO (2005). Arbeidet som klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål sykehus (nå Oslo Universitetssykehus), fra 2007 klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet sykehus, med permisjon fra august 2016 til august 2019 for å arbeide med doktorgradsavhandlingen.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Anna Sigríður Ólafsdóttir, Faculty of Health Promotion, Sport and Leisure Studies, University of Iceland

Annenopponent: Førsteamanuensis Anne Lene Kristiansen, Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitetet i Sør-Øst Norge

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Bård Erlend Solstad, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Nina Cecilie Øverby, UiA (hovedveileder) og professor Elisabet Rudjord Hillesund, UiA (medveileder)