Making Memories: Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War

• Langås, Unni (2023). What can be inherited? On guilt, violence, and sexuality in two Nordic postmemory novels. Scandinavistica Vilnensis. ISSN 2029-2112. 17(3), p. 405–422. doi: 10.15388/ScandinavisticaVilnensis.2023.20. Full text in Research Archive Show summary

  During the last two decades, an increasing focus on perpetrators has emerged in Scandinavian literature. This so called perpetrator fiction, with an explicit intention of understanding evil, has portrayed the Nazis and their henchmen in detail. These are frequently described in familial relationships, and their stories are told from a second or third generational point of view. Interestingly, the perpetrators are regularly depicted as perverse persons and their deviant sexuality as part of the problem. In this article, I discuss two Scandinavian novels with the family as a narrative structure and the perpetrator as its main character. The novels Jeg har arvet en mørk skog (2012) by Morten Borgersen and Stormen. En berättelse (2016) by Steve Sem-Sandberg deal with wartime events seen from a present-day I-narrator’s point of view. Both novels incorporate mythology and perverse sexuality, and they ask provocative questions about the causes of wartime violence.

View all works in Cristin

• Langås, Unni (2023). Krigsminner i samtidslitteraturen. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-4412-6. 292 p. Show summary

  Hvordan behandles minner fra andre verdenskrig i den norske samtiddslitteraturen? I denne boka tar Unni Langås for seg et utvalg tekster, skrevet mellom 2001 og 2021, som alle handler om Norge under krigen. De er hentet fra sjangrene fortelling, erindring, essay, roman og tegneserie og har både barn, ungdom og voksne som målgruppe. Tekstene blir behandlet som litterære minner, det vil si at de viser til virkelige hendelser i fortiden og bidrar til å huske dem for framtiden. Dette betyr langt fra at fortiden gjenoppstår uendret i en litterær verden, eller at litteraturen er et gjennomsiktig vindu mot den gang da. Litteraturen er preget av tiden den blir til i, og i sine måter å gjenskape fortiden på, har den både etablerte mønstre og dristige normbrudd til rådighet. Boka innledes med en grundig innføring i litterære minnestudier. Dette er et teoretisk rammeverk for å forstå hvilke mekanismer som styrer hva som blir husket og hva som blir glemt, og det gir oss forklaringer på hvorfor mennesker og medier reagerer som de gjør i kritiske situasjoner. Arbeidet med litterære minner lærer oss hvor vanskelig det er å sette ord på urett og overgrep, men også hvor viktig det er for individet at en kollektiv minnekultur fins rundt ens eget liv. I et perspektiv på stoffet drøfter Langås hvilke bekymringer og forventninger som får særlig stor oppmerksomhet i dagens litteratur om krigen. Krigsminner i samtidslitteraturen henvender seg til studenter og lærere, først og fremst i norskfaget, men den er også relevant for fagene historie og samfunnskunnskap. I analysekapitlene er det lagt inn tentative forslag til diskusjonstemaer, og et avsluttende kapittel består av fagdidaktiske refleksjoner. De tar utgangspunkt i de overordnede formuleringene av verdier og tverrfaglige temaer i læreplanen for grunnopplæringen og peker på problemstillinger som krigsminnelitteraturen er særlig egnet til å behandle.

View all works in Cristin

• Langås, Unni (2024). Krigsseilerne i dagens minnekultur. Show summary

  Hendelsene under andre verdenskrig blir i dag fortalt av nye generasjoner. Vi finner dem framstilt og fortolket på museer, på filmer, på teater og tv, og i litteratur. Til sammen utgjør disse erindringsformene det vi kaller dagens minnekultur om krigen. I dette foredraget vil Unni Langås se nærmere på skjønnlitteratur og erindringslitteratur som tegner ulike bilder av krigsseilerne og deres etterkommeres erfaringer. Jon Michelets romanserie En sjøens helt (2012-2018) er skrevet av en skjønnlitterær forfatter som skaper et fiktivt univers basert på historiske opplysninger. Berit Rickhards to dokumentariske bøker, Fra sjømann til soldat - krigen som aldri tok slutt (2017) og Det var hjem vi sjøfolk skulle (2020), er basert på hennes egne erindringer som etterkommer og på intervjuer med andre krigsseilerbarn. Begge forfatterne bestreber seg på sannferdig gjengivelse av historiske hendelser, men når de velger ulike sjangrer og synsvinkler, blir resultatet forskjellig. Vi kan bruke eksemplene til å reflektere over hvordan en minnekultur ikke bare preger vår forståelse av fortiden, men også hva den sier om den tiden vi lever i her og nå.

• Gjelsvik, Anne (2024). Analysen: Konvoi . Montages.no.
• Langås, Unni (2023). Hva vil det si å arve en krig? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Wulfsberg, Marius (2023). The Impact of Claude Lanzmann's Shoah.
• Wulfsberg, Marius (2023). Krigsminner i samtidens sakprosa.
• Gjelsvik, Anne (2023). Analysen: Kampen om Narvik . Montages.no.
• Gjelsvik, Anne (2023). Innledning til Krigsseileren .
• Langås, Unni (2023). Krigens lange ettertid. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. p. 50–51.
• Böhnisch, Siemke & Langås, Unni (2023). Individet og kollektivet. Andre verdenskrig i litteratur og scenekunst.
• Røst, Andreas (2023). Minnekommisjonen. Show summary

  Minnekommisjonen er en utstilling om den viktigste historien fra 2. verdenskrig i Norge. Andreas Røst står bak konsept, regi og design. Utstillingen åpnet 8. mai 2023 og blir stående ut 2024. «Du har ikke lov til å gå der og glemme!» Fra Du må ikke sove (1937) av Arnulf Øverland. Men hva er det du ikke har lov til å glemme? Er det heltene, ofrene, eller gjerningspersonene? Er det motstanden, nederlaget eller seieren? Nasjonen eller individet? Norges minne om 2. verdenskrig er en kamp om oppmerksomhet. Hva skal den neste storfilmen handle om? Hvilken historie trenger en egen romanserie? Og hvem skal foreviges i utstillinger på museer og minnesteder? Og, ikke minst, hvorfor? Noen må velge hvilke historier som fortelles. Minnekommisjonen har derfor tatt på seg ansvaret, og besvarer i denne utstillingen følgende spørsmål: Hvilken historie fra 2. verdenskrig i Norge er viktigst å fortelle i dag? Og hvorfor? Minnekommisjonen er en del av forskningsprosjektet Making Memories. Making Memories støttes av Norges Forskningsråd gjennom Fellesløftet og Universitetet i Agder.

• Langås, Unni (2023). Angsten for arven. Om krigsforbrytere og deres etterkommere.
• Langås, Unni (2023). Nations and emotions. Wartime love affairs in contemporary fiction. Show summary

  What does it mean to belong to a nation when it comes to times of war? In this paper, I will discuss some of the conflicts and problems that occur when a person’s different identities and belongings collide and even irreversibly change because of war related politics. The cases in question are the love affairs between German men and Norwegian women during WWII; the focus on memory is represented by contemporary Norwegian fiction and life writing, which encourages reflection on legal, political, and emotional dilemmas evoked by wartime relationships; and finally, the theoretical perspective that I tentatively address, relates to the concept of dispossession.

• Wulfsberg, Marius (2023). Tjenestemenn og gjerningsmenn. Om Bjarte Brulands Holocaust i Norge og Synne Corells Likvidasjonen .
• Gjelsvik, Anne (2023). Art and Perpetrator Memory: What Art can do.
• Böhnisch, Siemke (2023). Enacting World War II memories and collective identities in recent Norwegian theatre productions. Show summary

  In this paper I will give insight into my ongoing research on how cultural memories of World War II and pertaining collective identities are performed, (re)enacted, and negotiated by recent Norwegian theatre productions. In this research, I scrutinize the agency of the aesthetic (cf. Rigney 2021) through a multi-scale approach, examining the performers’ embodiment practice and acting, as well as the inscribed audience, the implicated spectator, and the institutional framing as part of the performances’ aesthetic and dramaturgical strategies, and reading these strategies contextually within culturally contested mnemonic processes and contemporary societal urgencies. Hence, the performing arts perspectives are informed by memory studies concepts and theories, and vice versa, in this research. In addition, medium specificity comes to the fore as the research is part of a multi-disciplinary project (Making Memories. Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War at the University of Agder, funded by the Norwegian Research Council, 2022-2026). In the paper I will outline my approach, shortly present selected cases, and discuss preliminary findings. The paper is related to the proposed subject: Acting – reacting – enacting on stage and in the society.

• Langås, Unni (2023). Haunting Legacies. Perpetrator Fictions in Post-War Norwegian Memory Culture. Show summary

  War experiences tend to survive the experiencing generation and travel on to the next, either as an internal family transmittance or as an affiliative national and cultural correlation. Descendants from the war generation describe the postmemory situation in diverse manners, but they share a feeling of being marked by their ancestors’ war in ways they can neither control nor overlook; the war is an integrated part of their own identity. In this paper, I will address contemporary Norwegian fiction and life writing about perpetrators during WWII, written from the perspective of their descendants: children and grandchildren. Formally, these texts regularly appear as hybrids, hovering between autobiography and fiction. A common thematic concern are the ways in which the war crimes have been kept secret. Some of the perpetrators try to take their hidden past with them in the grave, while others leave a posthumous testimony of guilt to their successors. In either case, the disclosure will trigger painful self-examinations and harsh reassessments of their close relatives. Feelings of shame and regret occur together with anger and reproach, and without exception the writers reveal a strong urge to learn more about the past. We can even observe an anxiety of having inherited a tendency to favor extremist ideologies and behaviors.

• Langås, Unni (2023). Krigsforbryter i familien. .
• Langås, Unni; Wulfsberg, Marius; Storeide, Anette Homlong; Kjørholt, Ingvild Hagen & Torjusen, Henrik Martin Hansen (2023). Krigsforbrytere i minnekulturen.

View all works in Cristin