-
Langås, Unni
(2024).
Angsten for intet. Jon Fosses drama Eg er vinden.
Show summary
Artikkelen er en presentasjon og diskusjon av Jon Fosses drama Eg er vinden. Den er trykt i programmet til oppsetningen av stykket ved Agder Nye Teater i Arendal, august 2024.
-
-
Langås, Unni
(2024).
Jon Fosse og angstens språk.
-
Langås, Unni
(2024).
Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst.
[Internet].
Forskning.no.
-
Langås, Unni
(2024).
Jon Fosse og angstens språk.
-
Langås, Unni
(2024).
Krigsseilerne i dagens minnekultur.
Show summary
Hendelsene under andre verdenskrig blir i dag fortalt av nye generasjoner. Vi finner dem framstilt og fortolket på museer, på filmer, på teater og tv, og i litteratur. Til sammen utgjør disse erindringsformene det vi kaller dagens minnekultur om krigen. I dette foredraget vil Unni Langås se nærmere på skjønnlitteratur og erindringslitteratur som tegner ulike bilder av krigsseilerne og deres etterkommeres erfaringer. Jon Michelets romanserie En sjøens helt (2012-2018) er skrevet av en skjønnlitterær forfatter som skaper et fiktivt univers basert på historiske opplysninger. Berit Rickhards to dokumentariske bøker, Fra sjømann til soldat - krigen som aldri tok slutt (2017) og Det var hjem vi sjøfolk skulle (2020), er basert på hennes egne erindringer som etterkommer og på intervjuer med andre krigsseilerbarn. Begge forfatterne bestreber seg på sannferdig gjengivelse av historiske hendelser, men når de velger ulike sjangrer og synsvinkler, blir resultatet forskjellig. Vi kan bruke eksemplene til å reflektere over hvordan en minnekultur ikke bare preger vår forståelse av fortiden, men også hva den sier om den tiden vi lever i her og nå.
-
Langås, Unni; Wulfsberg, Marius; Storeide, Anette Homlong; Kjørholt, Ingvild Hagen & Torjusen, Henrik Martin Hansen
(2023).
Krigsforbrytere i minnekulturen.
-
-
-
Langås, Unni
(2023).
Haunting Legacies. Perpetrator Fictions in Post-War Norwegian Memory Culture.
Show summary
War experiences tend to survive the experiencing generation and travel on to the next, either as an internal family transmittance or as an affiliative national and cultural correlation. Descendants from the war generation describe the postmemory situation in diverse manners, but they share a feeling of being marked by their ancestors’ war in ways they can neither control nor overlook; the war is an integrated part of their own identity. In this paper, I will address contemporary Norwegian fiction and life writing about perpetrators during WWII, written from the perspective of their descendants: children and grandchildren. Formally, these texts regularly appear as hybrids, hovering between autobiography and fiction. A common thematic concern are the ways in which the war crimes have been kept secret. Some of the perpetrators try to take their hidden past with them in the grave, while others leave a posthumous testimony of guilt to their successors. In either case, the disclosure will trigger painful self-examinations and harsh reassessments of their close relatives. Feelings of shame and regret occur together with anger and reproach, and without exception the writers reveal a strong urge to learn more about the past. We can even observe an anxiety of having inherited a tendency to favor extremist ideologies and behaviors.
-
Langås, Unni
(2023).
Krigsforbryter i familien. .
-
-
-
-
Langås, Unni
(2023).
Nations and emotions. Wartime love affairs in contemporary fiction.
Show summary
What does it mean to belong to a nation when it comes to times of war? In this paper, I will discuss some of the conflicts and problems that occur when a person’s different identities and belongings collide and even irreversibly change because of war related politics. The cases in question are the love affairs between German men and Norwegian women during WWII; the focus on memory is represented by contemporary Norwegian fiction and life writing, which encourages reflection on legal, political, and emotional dilemmas evoked by wartime relationships; and finally, the theoretical perspective that I tentatively address, relates to the concept of dispossession.
-
Langås, Unni
(2023).
"Var du ikkje redd." Aspekter av angst i Jon Fosses forfatterskap.
-
Langås, Unni
(2023).
Angsten for arven. Om krigsforbrytere og deres etterkommere.
-
Böhnisch, Siemke & Langås, Unni
(2023).
Individet og kollektivet. Andre verdenskrig i litteratur og scenekunst.
-
-
Langås, Unni
(2023).
Krigens lange ettertid.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
p. 50–51.
-
-
-
Langås, Unni; Lindøe, Siri Hempel; Røst, Andreas; Skogli, Nina Helene; Storeide, Anette Homlong & Wulfsberg, Marius
(2022).
Krigen i dagens minnekultur. Om estetiske fremstillinger av Norge under annen verdenskrig
.
Show summary
Det er over åtti år siden Norge ble okkupert. Et slående trekk ved dagens interesse for annen verdenskrig, er det brede innslaget av estetiske uttrykksformer. Litteratur, TV-produksjoner, teaterforestillinger, utstillinger og minnesteder handler på ulikt vis om krigen. Deres bidrag får stor oppmerksomhet og skaper debatt, ofte på måter som fører til nye tanker og forestillinger om fortiden.
Forskningsprosjektet Uferdig fortid har som mål å undersøke disse trendene. I dette seminaret presenterer vi analyser og refleksjoner og legger frem aktuelle problemstillinger til diskusjon.
-
Langås, Unni
(2022).
Fortellingens fascinasjon. Jødiske krigserfaringer i litteraturen.
-
Langås, Unni
(2022).
Krigsminner i samtidslitteraturen.
-
Langås, Unni
(2022).
Counter-narratives and the reproduction of heroism.
Show summary
In this paper, I will take the Norwegian national master narrative of WWII (Eriksen 1995, Corell 2011, Lenz 2011, Stugu 2021) as my point of departure. It was established and consolidated by historians during the three decades after 1945 and is still a prolific narrative in blockbuster movies and TV productions. But it has been increasingly challenged by counter-narratives with other perspectives and new ways of interpreting the past. My specific concern is the hero (usually a man), who is a powerful figure with a main role in the national master narrative. Interestingly, this notion of heroism influences and saturates many counter-narratives, as well, and we can identify the hero in both adult and young adult fiction about WWII today. This type of storytelling has ancient roots and is closely connected to myths and their explanatory and stabilizing functions (Campbell 1949; Bakhtin 1981). I will examine the notion of heroism in contemporary literature addressing WWII in Norway and discuss the implications that this reproduction of heroism may have.
-
Langås, Unni
(2022).
Uferdig fortid. Framtidsforestillinger i nordisk krigsminnelitteratur.
-
Langås, Unni
(2022).
Introduksjon til arbeidsgruppe.
-
Langås, Unni
(2022).
Haunted by the Colonial Past: Trauma and Recovery in
Abdulrazak Gurnah's Afterlives.
-
-
-
-
Langås, Unni; Böhnisch, Siemke; Røst, Andreas & Skogli, Nina Helene
(2022).
Hvordan kan krigsminner skape demokratisk bevissthet?
-
-
Langås, Unni
(2022).
Bjørnson, Skram, kristendommen og patriarkatet.
Show summary
Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram var begge opptatt av kristendommens plass i samfunnet, og flere av deres litterære verker må leses som aktive bidrag til sekulariseringstendensene i Norge på slutten av 1800-tallet. Da de innledet en brevveksling i 1878, hadde Bjørnsons roman Magnhild (1877), om en kvinne som krever skilsmisse, gjort sterkt inntrykk på Skram. Hun kjempet selv for å få oppløst ekteskapet og ikke miste foreldreretten til de to sønnene, og hun opplevde kirken som en steil motpart. Bjørnsons økende frisinn og polemikk med teologene ble til inspirasjon i hennes refleksjoner rundt den kristne troen. På hans initiativ oversatte hun utdrag fra fritenkeren Charles B. Waites History of the Christian Religion to the Year Two Hundred, som kom ut i Kristiania i desember 1882, men uten at hennes navn er nevnt, bare Bjørnsons.
Prestesønnen Bjørnsons økende skepsis mot den kristne lære er synlig i diktet «Salme II» (1880), i fortellingen «Støv» (1882), og ikke minst i dramaet Over Ævne. Første stykke (1883). Her iscenesetter han en pastor som tilsynelatende gjør underverker, men som ikke klarer å helbrede sin kone Klara. At mannens tro og makt skal testes på hans syke kone, kan leses som et interessant tegn på den dype sammenfiltringen av kristendom og patriarkat. Men dette forstår Skram bedre enn Bjørnson. Hennes debutroman Constance Ring (1885), som Bjørnson ikke leste, og ikke likte at hun hadde gitt ut, har en kritisk framstilling av en pastor som er alt annet enn støttende når Constance ønsker seg ut av ekteskapet. I Fru Inés (1888) er det de katolske forestillingene om idealisert jomfruelighet som skaper problemer for en kvinne med et ambivalent forhold til kroppen. Den aseksuelle madonnaen blir umulig å identifisere seg med, og hun speiler et verdensbilde som for Fru Inés blir destruktivt.
I dette foredraget ser jeg nærmere på hvordan Bjørnson og Skram tematiserer kristendommen som et ideologisk og strukturelt trekk ved det patriarkalske samfunnet. Deres bidrag til sekulariseringsprosessen er tett forbundet med en diskusjon og kritikk av kjønnsnormer som de ser kristendommen som en forsvarer og utøver av.
-
Langås, Unni
(2022).
Two stops on the itinerary of Anne Frank's diary.
-
-
Langås, Unni
(2022).
Skal forske på hva som driver dagens krigsfortellinger.
[Newspaper].
Morgenbladet.
-
-
Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel
(2022).
Estetiske artikulasjonar av andre verdskrig i Noreg.
[Radio].
Podkast.
Show summary
Dette er en podkast i serien Colletts Cafe, der Gunhild Kvåle samtaler med Unni Langås og Siri Hempel Lindøe om forskningsprosjektet Making Memories (på norsk: Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur).
-
-
Langås, Unni
(2021).
Litteraturvitenskap og likestilling.
In Nielsen, May-Brith Ohman & Høeg, Ida Marie (Ed.),
Agder Vitenskapsakademi - Årbok 2020.
Novus Forlag.
ISSN 978-82-8390-077-4.
p. 40–47.
-
Langås, Unni
(2021).
Poetenes svar på terrorangrepene.
-
-
Langås, Unni
(2021).
Hvorfor skaper fortellinger om krigen debatt?
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
p. 18–18.
-
Langås, Unni
(2021).
Refleksjon over seminarets opplegg.
-
Langås, Unni
(2021).
Hvorfor skaper fortellinger om krigen debatt?
-
Langås, Unni
(2021).
Familier, forbrytelser, perversiteter. Krigsminner i nordiske samtidsromaner.
Show summary
Andre verdenskrig inntar fremdeles en dominerende plass i den nordiske minnekulturen, og det kommer stadig ut en mengde sakprosa, fiksjonslitteratur, filmer og tv-serier med tema fra krigen. Med få personer som fortsatt er direkte berørt, og desto flere som har fått krigen overlevert som fortelling, er vi nå inne i en historisk fase som Marianne Hirsch kaller ‘postmemory’. Begrepet innebærer at erindringer ikke nødvendigvis består i det å ha egne opplevelser, men i det å bli inkludert i et erindringsunivers. Dette gjelder i første omgang personer med familierelasjon til de primære vitnene (familial postmemory), og i andre omgang også formidlere og fortolkere av krigshendelser (affilitative postmemory).
Familie- og generasjonsbegrepet har derfor fått en viktig funksjon i forskning som tar for seg minnekulturen rundt krigen, og studier av hvordan fortellinger blir overført i inter- og transgenerasjonelle prosesser, har stått sentralt (Sigrid Weigel, Astrid Erll). Karakteristisk for mange romaner med et slikt utgangspunkt, er at familie- og generasjonsforhold utgjør både et narrativt mønster og et tematisk omdreiningspunkt for refleksjoner rundt identitet, arv, ansvar og skyld. Men dessuten, viser det seg, blir generasjonsstrukturen ikke bare en modell for å forankre minnene i fortidige begivenheter, men også for å mystifisere dem. Jo lengre bakover i tid en fortelling strekker seg, jo bedre blir anledningen til å skape mystikk rundt spørsmålet om opphav og årsaker.
En trend som de siste par desenniene har fått en stor utbredelse, og som supplerer vitnefortellinger fra heltenes og ofrenes synsvinkel, er bøker med søkelys på overgriperen. Såkalt ‘perpetrator fiction’ har med mer eller mindre uttalt intensjon om å forstå gjerningsmannen og ondskapens beveggrunner, framstilt nazister og deres håndlangere med til dels stor detaljrikdom (Jonathan Littells De velvillige, Steve Sem-Sandbergs De fattiga i Łódź, Karl Ove Knausgårds Min kamp, bind 6). Noen av disse gjerningsmennene inngår nettopp i familie- og generasjonsstrukturer, og historiene deres er ofte fortalt fra et andre eller tredje generasjons perspektiv. Interessant nok er de nazistiske forbryterne og deres medsammensvorne ofte framstilt som seksuelt perverse personligheter, og deres forhold til kvinner og seksualitet framstår som en problematisk del av forklaringen på deres ondskap (Robert Eaglestone).
I dette foredraget vil jeg se nærmere på tre nordiske samtidsromaner som gjør familien til en narrativ grunnstruktur og gjerningsmannen til et sentralt motiv, og som spiller både på mytologi og patologisk seksualitet. Det gjelder for det første Steve Sem-Sandbergs roman Stormen. En berättelse (2016), som blander søskenparet Andreas og Minnas historier om en oppvekst på ei øy i Oslofjorden, sammen med historien om den nazistiske godseieren på øya. For det andre gjelder det Simon Strangers roman Leksikon om lys og mørke (2018), som blander den jødiske familiehistorien sammen med historien om bandelederen Henry Rinnans barndom og nazikarriere. Og for det tredje gjelder det Kjartan Fløgstads roman Due og drone (2019), som blander to familiehistorier med linjer fra krigen og fram til dagens post-terror-Norge sammen med historien om terroristen som forsvant fra fengslet. Jeg vil rette et kritisk blikk på hvilke spørsmål som motiverer fortellingene, hvilke temaer krigsminnene i disse romanene blir brukt til å belyse, og hvilke ulike anliggender i samtiden de uttrykker.
-
Langås, Unni
(2021).
Jødiske krigserfaringer i norsk samtidslitteratur.
In Øverland, Fartein Thorsen (Eds.),
A Lifetime Dedicated
to Norwegian Language
and Literature .
Presa Universitară Clujeană.
ISSN 978-606-37-1027-8.
p. 222–230.
doi:
http:/www.editura.ubbcluj.ro/bd/ebooks/pdf/2942.pdf.
Show summary
Jødiske krigserfaringer er de siste ti årene blitt
et stort tema i norsk litteratur. Både for barn, ungdom og voksne er det kommet mange bøker som tar for seg
holocaust og jødenes situasjon i Norge under andre verdenskrig. Hvilke historier fortelles, og hvordan framstilles
fortiden? I denne artikkelen ser jeg nærmere på barneboka Over grensen (2012) av Maja Lunde, ungdomsboka
Jenta i veggen. I skjul for nazistene (2019) av Lena Lindahl og voksenromanen Dager i stillhetens historie (2011)
av Merethe Lindstrøm. Som litteratur om historiske minner inngår de i den løpende diskusjonen om hvordan
fortiden skal forstås, og hva de traumatiske hendelsene betyr for oss i dag. Et felles anliggende er å skape empati
og forståelse for krigens ofre, samt å bidra til vår tids diskusjoner om kjønn, etikk og etnisitet. Bøkene legger ulik
vekt på relasjonen mellom fortid og nåtid, og de har forskjellig pedagogisk stil, men de benytter alle, mer eller
mindre synlig, velkjente motiver og fortellemønstre fra krigsminner og annen litteratur. I artikkelen diskuterer jeg
effekten av dette og argumenterer for nødvendigheten av å lese medieringens mekanismer med et kritisk blikk.
-
Langås, Unni
(2021).
Hva har krigen med 22. juli å gjøre?
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
-
Langås, Unni
(2021).
Terrorens historiske røtter. 22. juli i Kjartan Fløgstads roman Due og drone.
-
Langås, Unni
(2020).
Krigsminner i nye norske romaner.
-
Langås, Unni
(2020).
Doktorgradsopposisjon. Ann-Kristin S. Nielsen: Hjemsøgt af krig.En hauntologisk undersøgelse af veteranfiguren i danske medier og samtidskunst fra 1992 til 2020.
-
Langås, Unni
(2020).
Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling.
-
-
Langås, Unni
(2020).
Å sammenligne kriser.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
p. 23–23.
-
Langås, Unni
(2019).
Memory and Media Images in Karl Ove Knausgaard's My Struggle 1.
-
Langås, Unni
(2019).
Mein Kampf revisited: The Uses of Hitler in a Contemporary Context.
-
Langås, Unni
(2019).
Intimitet og vennskap. Homoerotiske motiver i Sigrid Undsets Jenny.
-
Langås, Unni
(2019).
Doktorgradsopposisjon over Ingrid Skjerdal: "Modernistenes gamle folkeviser. Dialoger med balladen hos J.P. Jacobsen, Obstfelder, Strindberg og Kinck.".
-
Langås, Unni
(2019).
Hun tror ikke på absolutte sannheter.
[Newspaper].
Fædrelandsvennen.
-
Langås, Unni
(2019).
Tekst og foto i Alix Cleo Roubauds Alix's Journal.
-
Langås, Unni
(2018).
Opposisjon i doktordisputas. Kjersti Aarstein: Vold og visjoner i sjette bind av Karl Ove Knausgårds Min kamp.
-
Langås, Unni
(2018).
Litteratur etter 22. juli.
-
Langås, Unni
(2018).
Den fatale misforståelsen i Camilla Colletts Amtmandens Døtre.
-
Langås, Unni
(2018).
Holocaust references in contemporary Scandinavian literature.
-
Langås, Unni
(2018).
Traumets poesi.
-
Langås, Unni
(2018).
Lesing gir oss undring og innsikt.
[Business/trade/industry journal].
Unikum.
-
Langås, Unni
(2018).
Marmorkvinnen hos Collett, Skram og Ibsen.
-
Langås, Unni
(2018).
Ekko fra andre verdenskrig i nyere norsk litteratur.
-
-
Langås, Unni
(2017).
Om Judith Butler og Hanne Ørstavik.
-
Langås, Unni
(2017).
Spor fra andre verdenskrig i nyere norsk litteratur.
-
Langås, Unni
(2017).
Spor fra andre verdenskrig i nyere norsk litteratur.
-
Langås, Unni
(2017).
Postdocs in Norway.
Bulletin. Schweizerische Akademie der Geistes- und Sozialwissenschaften.
ISSN 1420-6560.
3,
p. 66–67.
-
Langås, Unni
(2017).
Minnetale over Harald Sigurd Næss (1925-2017).
-
Langås, Unni
(2017).
Andres smerte kan lindre din.
[Newspaper].
Fædrelandsvennen.
-
Langås, Unni
(2017).
Hamsun, Ibsen, Freud and the unsconscious.
-
Langås, Unni
(2017).
Artistic Exposure of the Human Body. Ethical Aspects in Jenny Holzer's Lustmord (1993-94).
Show summary
Lustmord is a response to the systematic rape and murder of thousands of women in brutal acts of ‘ethnic cleansing’ during the Bosnian War. The art work describes the rape and murder of a woman in three voices: one of the woman experiencing the torture, the male perpetrator of the crime and a gender-neutral witness to the crime. The first presentation of the work was a 30-page color supplement in the Süddeutsche Zeitung, where the texts were first handwritten on the bodies of women and men and then photographed in close-up so that their hair, pores and skin are magnified as well as words. Furthermore, the texts are written on skin and printed in blood so that the words are on and from bodies. The blood, donated by German and Yugoslavian women volunteers, was treated with intense heat to kill any contaminants and then mixed with printing ink. A small, folded invitation card was attached by hand to each ‘human book’ on which three of the texts were printed. In order to examine the color supplement, readers were obliged to handle the pages and invitation card, afterwards discovering that they had ‘touched’ the victim’s blood. Holzer’s work was a provocation, but interestingly not primarily because of its content, raped and murdered women, but because of its materiality, even though the audience in fact was exposed to paper and images only and not to real skin and blood. In my paper, I will discuss the work and the responses to it, from an ethical point of view.
-
Langås, Unni
(2017).
An international comparison of career funding schemes and career structures. The Norwegian situation.
-
Langås, Unni; Armstrong, Charles Ivan & Pitronova, Eva
(2023).
«Jeg skaper meg en ny klode». Fiktive verdener og Ellen Einans lyrikk.
Universitetet i Agder.
ISSN 978-82-8427-114-9.
-
Mathisen, Ingrid Nestås; Hamm, Christine; Waage, Lars Rune & Langås, Unni
(2019).
Arbeidarkroppen. Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa.
Universitetet i Bergen.
ISSN 978-82-308-3575-3.