Lisbeth Ljosdal Skreland

• Kovac, Velibor Bobo; Nome, Dag Øystein; Jensen, Andreas Reier & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2023). The why, what and how of deep learning: critical analysis and additional concerns. Education Inquiry. ISSN 2000-4508. doi: 10.1080/20004508.2023.2194502. Full text in Research Archive Show summary

  The concept of deep learning has become a popular and well recognised term in contemporary educational literature and inter-national political documents. Deep learning typically induces posi-tive connotations and represents the learning strategy that educational institutions should adopt in order to assure a sustainable future in modern societies. However, a major chal-lenge with deep learning is the fact that the concept is used in many different scientific fields with a variety of definitions, under-standings and applications. Thus, there is an imbalance between the quantity of governing documents in education that endorse the use of deep learning as a main learning strategy and the amount of academic theory and research examining its defini-tional clarity and related unresolved questions. The aim of the present theoretical analysis is threefold. First, we examine the concept of deep learning in light of the three fundamental ques-tions “why”, “what”, and “how” and make assessments concerning its status in contemporary literature. Second, we discuss the com-patibility between the idea of deep learning and the concepts of educational inclusion and adapted instruction. Finally, we make several recommendations for future development and application of the term deep learning in educational contexts.

• Steen-Johnsen, Tale & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2023). Epistemic injustice in a parenting support programme for refugees in Norway. Families, Relationships and Societies. ISSN 2046-7435. 12(4), p. 448–463. doi: 10.1332/204674321X16687031331255. Full text in Research Archive
• Fasting, Merete Lund & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2021). Forskerkroppen. In Fasting, Merete Lund; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Kampmann, Jan (Ed.), Å forske blant barn : Kvalitative metoder. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202689025. p. 19–35.
• Cameron, David Lansing; Stray, Ingunn Elisabeth & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2021). Lower secondary school pupils’ written descriptions of their experiences with bullying and the tendency to seek help. International Journal of Adolescence and Youth. ISSN 0267-3843. 26(1), p. 487–500. doi: 10.1080/02673843.2021.2001348. Full text in Research Archive
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2021). Barnehagelærerrollen og regler. In Bøyum, Sigrid & Hofslundsengen, Hilde Christine (Ed.), Barnehagelærerrollen. Mangfold, mestring og likeverd. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-04072-1. p. 68–81.
• Nome, Dag Øystein; Olsen, Anne Karin Vikstøl; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Spieler, Kristin Severinsen (2021). Prosjektarbeid i barnehagen - mellom bekvemmelighet og medvirkning. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. 7, p. 273–286. doi: 10.23865/ntpk.v7.2615. Full text in Research Archive
• Skreland, Lisbeth Ljosdal & Steen-Johnsen, Tale (2021). The lamination machine and laminating as thing-power in early childhood pedagogical practice. Children's Geographies. ISSN 1473-3285. doi: 10.1080/14733285.2021.1965089. Full text in Research Archive
• Steen-Johnsen, Tale & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2021). The politics of emotion in a parenting support programmes for refugees in Norway. Emotions and Society. ISSN 2631-6897. doi: 10.1332/263169021X16152829478746. Full text in Research Archive Show summary

  Enhancing social skills among citizens who are considered at risk is one of the ways in which a welfare state handles marginalised groups (Prieur et al, 2020). Universalised programmes represent a common way of strengthening the social capabilities of groups deemed in need of such skills (for example, Pettersvold and Østrem, 2019). In this article, we show that emotions perform a political role in such programmes. We proffer our arguments on the basis of data from five training sessions in the International Child Development Programme (ICDP) in a mid-sized Norwegian municipality. Mentors who are teaching the ICDP course use emotions to signal the superiority of the ICDP as a parenting ideal in the Norwegian welfare context. Positive other-emotions are used to signal equality and to welcome the refugees to take part in the ICDP. The mentors also control the balance of emotional energy and display sympathy. The emotions displayed by mentors underline the ICDP values as superior. Our analysis draws on the theoretical perspectives of emotions as place claims by Candace Clark (1990; 2007) and the cultural politics of emotion by Sarah Ahmed (2014). With the help of these perspectives, we suggest that the performativity of emotions during ICDP training aligns with broader political processes that imply that refugees are welcomed on the premise that they adapt to parenting practices that are acceptable in the new welfare-state context in which they are situated.

• Gulløv, Eva & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2020). Den tabuiserede skamudøvelse. Dansk pædagogisk tidsskrift. ISSN 0904-2393. 3, p. 50–68.
• Gulløv, Eva & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2016). Ethnographic studies of Young children. In Prior, Jess & Van Herwegen, Jo (Ed.), Practical Research with children. Routledge. ISSN 9781138937895. p. 127–144.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2015). Regler i barnehagen - en demokratisk blindflekk? In Jansen, Kirsten Elisabeth; Kaurel, Jon & Pålerud, Turi (Ed.), Demokratiske praksiser i barnehagen. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-1652-9. p. 85–98.

View all works in Cristin

• Fasting, Merete Lund; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Kampmann, Jan (2021). Å forske blant barn : Kvalitative metoder. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202689025. 164 p.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2016). På mandager er det ikke lov med papirfly. En studie av regler og yrkesutøvelse. Universitetet i Agder. ISBN 978-82-7117-833-8. 259 p.

View all works in Cristin

• Engtrø, Randi; Dale, Trine Smiseth; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Steen-Johnsen, Tale (2023). Hva henger på veggen? Barnehagens pauserom som inngang til å forstå personalets arbeidsfellesskap.
• Brandt, Lisa Annika; Binfield-Skøie, Tina; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Dale, Trine Smiseth (2023). Barnehagestrategien – tomme løfter eller økt profesjonsfellesskap? barnehage.no.
• Engtrø, Randi; Dale, Trine Smiseth; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Binfield-Skøie, Tina (2022). What's hanging on the wall?
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2022). Epistemic Injustice in a Parenting Support Programme for Refugees in Norway.
• Stray, Ingunn Elisabeth & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2019). Bullying– from the pupils’ point of view .
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). CHILDREN'S VOICES IN DISSENT, AGENCY AND CHALLENGE IN RULE-MAKING. Kindergarten rules.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). Regler i barnehagen 7. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). Regler i barnehagen 6. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). Regler i barnehagen 5. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). Regler i barnehagen 4. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). Regler i barnehagen 3. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). Regler i barnehagen 2. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2017). A study of the Teacher’s professional work and their practice of rules.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2016). Regler i barnehagen. Verktøykassa/ Pedagogisk Forum.
• Steen-Johnsen, Tale & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2015). Negotiating norms and values in conflict situations in kindergartens.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2014). Kindergarten rules and space.
• Jensen, Andreas Reier & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2012). Fra Christiansand stiftseminar til Universitetet i Agder.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal & Homme, Lisbet (2012). "Ein lyt vere varsam". Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. 28(2), p. 28–42.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal & Homme, Lisbet (2008). Barndom og barnehage på bygda. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. 4, p. 88–96.
• Skreland, Lisbeth Ljosdal & Homme, Lisbet (2008). Barn og barndom på bygda. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. 4, p. 88–96.
• Leirpoll, Beate Kristin; Andersen, Camilla Eline; Alstad, Gunhild Tomter & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2023). Tid, berøring og inderlighet. Lesninger av utøvd barnehagefaglighet i lys av Walter Benjamins tankebilder. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-456-0. Show summary

  Denne avhandlingen er en pedagogisk-filosofisk utforskning av utøvd barnehagefaglighet slik den kommer kroppslig til uttrykk i barnehagelæreres praksis. Basert på videofilmer av to barnehagelæreres praksiser tilknyttet barnehagens sovetid, blir utøvd barnehagefaglighet beskrevet, illustrert og lest med forbindelser til to av Walter Benjamins tankebilder: Historiens engel (Benjamin, 2014a, s. 184) og Det forsentkomne barnet (Benjamin, 2014c, s. 109). Studien viser hvordan barnehagelærernes utøvde faglighet kommer til uttrykk som rytmer av estetikk og etikk, der tid, berøring og inderlighet peker seg ut som sentrale toner. Avhandlingens sentrale teoretiske perspektiv er en montasje av idéer fra Maxine Sheets-Johnstone, Iris Murdoch og Walter Benjamin sine arbeider. Med et fenomenologisk utgangspunkt forstår Sheets-Johnstone vår væren og viten som grunnleggende kroppslig forankret. Murdochs (1970/2021) filosofiske toveisbevegelse, mellom det konkrete og mer filosofisk spekulative, har vært en viktig inspirasjon for å forstå Benjamins tankebilder og for måten jeg har gjort lesninger av det empiriske materialet. Forutenom at Benjamins tankebilder er blitt et organiserende og ansporende prinsipp for lesningene, spiller hans vektlegging av fragmentets erkjennelsesmessige verdi og montasjen som en akademisk framstillingsform en avgjørende teoretisk rolle. Metodologisk har jeg latt meg inspirere av Eisners (2017) kjennskap- og kritikktilnærming. Kjennskapet handler om å legge merke til og verdsette. Kritikk om synliggjøring. Lesningene er et forsøk på å gjøre nærværende det kroppslige uttrykket for utøvd barnehagefaglighet som én måte å verdsette dets grunnleggende betydning på i barnehagen. Avhandlingen er et filosofisk-empirisk bidrag inn i det barnehagefaglige forskningsfelt som fremmer nødvendigheten av å løfte fram barnehagelæreres kroppslige kunnskapsrepertoar (se Ulla, 2015; Ilje-Lien, 2020; Pedersen, 2022; Pröckl, 2020).

• Myrann, Maria Kristianne & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2016). "Men dere øver på det hjemme?" Realiseringen av det delte oppdragermandat -en fortolkende studie av kommunikativ praksis i barnehagens foreldresamtaler. Universitetet i Agder. Show summary

  Det primære pedagogiske mandat, hovedansvaret for barnas oppdragelse, ligger hos foreldrene (Evenshaug & Hallen, 1997). Samtidig skal barnehagen i samarbeid med hjemmet «fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (barnehageloven, 2006, § 1). Denne kvalitative studien belyser hvordan hjem og barnehage i foreldresamtalen kommuniserer angående oppdragelse. Det empiriske materialet består av åtte foreldresamtaler og etterfølgende intervjuer med foreldre. Med utgangspunkt i Habermas’ (1984) teori om kommunikativ handling, fortolker jeg pedagogers og foreldres bruk av strategisk og kommunikativ handling. Videre drøfter jeg hvilke implikasjoner den kommunikative praksisen kan medføre for foreldresamtalen og det delte oppdragermandat. I foreldresamtaler benytter både pedagog og foreldre vekselvis strategisk og kommunikativ handling, med noe ulik vekting i de forskjellige samtalene. De skjulte strategiske handlingene fremstår i hovedsak som ubevisste, det vil si at manipuleringen ikke gjøres med overlegg. Flere foreldre etterspør dessuten strategisk handling fra pedagogens side. Dette tyder på at enkelte foretrekker at pedagogen inntar ekspertrollen også i tilknytning til barneoppdragelse. Skjult strategisk handling kan også forstås som en form for omsorg, når denne handlingstypen benyttes for å skåne foreldrene (Tveit, 2009). Samtidig kan strategisk handling fremstå som hensiktsmessig dersom partene har tidsknapphet, ønsker effektivitet og opplevde «resultater». Kommunikativ handling benyttes også, der pedagog og foreldre gjensidig kommer frem til en felles forståelse av det drøftede temaet. Distinksjonen mellom svak og sterk kommunikativ handling innebærer at kommunikativ handling kan forekomme også når pedagog og foreldre i utgangspunktet ikke er enige i premissene for forståelsen, men sammen oppnår konsensus. Kommunikativ handling tolkes i denne studien som foretrukken ved samarbeid mellom pedagog og foreldre i foreldresamtalen. Kommunikativ handling kan bidra til at foreldre anses som kompente og likeverdige deltakere i samtalen, og medføre en åpenhet mellom partene. Strategisk handling innebærer derimot en form for målrettet påvirkning, og makt- og asymmetriaspektet blir relevant. Bruk av strategisk handling synes å støtte opp et perspektiv der pedagogen anses som «ekspert», også innen barneoppdragelse. De ulike kommunikasjonstypene medfører dermed ulike implikasjoner for forståelsen av ansvars- og rollefordeling mellom hjem og barnehage ved det delte oppdragermandat. Oppgaven argumenterer for at kommunikativ handling bør bli stående som ideal, men at strategisk handling tidvis også kan ha en hensikt. Utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere kan bidra til å økt refleksjon rundt den kommunikative praksisen i barnehagens foreldresamtaler. Slik kan en fremme bevisstgjøring rundt barnehagens og pedagogens rolle og ansvar i samarbeidet rundt det delte oppdragermandat, realisert i foreldresamtalen

• Skreland, Lisbeth Ljosdal (2008). Kropp i profesjon. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg.

View all works in Cristin