-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2024).
Institusjonell etnografi. En introduksjon.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2024).
Institutional Ethnography. An introduction.
-
Fredwall, Terje Emil; Nilsen, Ann Christin Eklund; Michaelsen, Ottar Michael & Kristiansen, Aslaug
(2024).
Tverrfaglig forskning og samarbeid er viktigere enn noensinne .
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
150(36),
p. 16–16.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2023).
The import of early childhood intervention in US into a Nordic and global context & Approaching normalcy/deviance in childhood from an institutional ethnography perspective.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2023).
Doing Institutional Ethnpgraphy: An Introduction.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Haaland, Hanne; Leer-Helgesen, Arnhild; Revheim, Cecilie & Reichert, Frank
(2023).
En verden av muligheter?
Khrono.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Urstad, Sivert Skålvoll
(2023).
Skammen på Sørlandet.
sosiologen.no.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2023).
Doing institutional ethnography: an introduction.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2023).
Parenting interventions in ECD. An argument for “conversational” indigenization.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2022).
Eilerts Salong: Livsmestring og skolevegring (debattleder).
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2022).
A world of opportunities? University partnership beyond the west (debattleder).
-
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove
(2022).
Dugnadens forfall.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2022).
Contextualizing institutional ethnography.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Revheim, Cecilie & Rustad, Eirik
(2022).
Globalt partnerskap for å utvikle kunnskap i sosialt arbeid.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
-
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2021).
Introduction to Institutional Ethnography
Doing Institutional Ethnography.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2021).
Coping with Covid – the role of “dugnad” as a cultural form.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2021).
Skaper tidlig innsats «bekymringsbarn»? .
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Revheim, Cecilie
(2021).
Re-imagining social work education in East Africa.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2021).
Institutional ethnography in the Nordic region. A ‘hybrid’ approach.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2021).
IE in the Nordic region. Contextualizing experience.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Nome, Dag Øystein
(2021).
Vurdering av barns språkkompetanse. Hvorfor ikke?
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda & Skarpenes, Ove
(2020).
(Smitte)skammens funksjoner.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene
(2020).
Må vi virkelig snakke om dette fremdeles?
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2020).
Å intervjue profesjonelle: Hvordan kan man «pakke ut» profesjonelt språk?
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2020).
Institutional Ethnography in the Nordic region: a relevant methodology?
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove
(2019).
Nei, undervisning er ikke en tidstyv.
Khrono.no.
ISSN 1894-8995.
-
Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund
(2019).
Tidstyver i akademia. Hva gjør vitenskapelig ansatte egentlig.
Khrono.no.
ISSN 1894-8995.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2018).
Tekster i omløp. Utdrag fra en institusjonell etnografi av tidlig innsats. .
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2018).
Between discourse and social interaction: What does institutional ethnography have to offer?
-
Wærdahl, Randi; Nilsen, Ann Christin Eklund & San, Sophany
(2018).
Between labour and learning. Parental rationales for children’s schooling and work participation in two Cambodian communities
.
-
Steen-Johnsen, Tale; Nilsen, Ann Christin Eklund & Dulieu, Nicole
(2017).
Violence and Violence in Cambodian Parenting Practices.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Steen-Johnsen, Tale
(2016).
The ECCD «mission» and the institutional circuit of good intentions.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2016).
Travelling texts. Justifying early intervention.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2015).
Barneomsorg. På jakt etter styringsrelasjoner ved "tidlig innsats" i barnehagen.
In Widerberg, Karin (Eds.),
I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 978-82-02-45067-0.
p. 32–51.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2014).
Samarbeid om kunnskapsutvikling - ulike faser.
In Støkken, Anne Marie (Eds.),
Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid.
Fagbokforlaget.
ISSN 978-82-450-1536-2.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2014).
Discovering the ruling relations of Early Intervention.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2013).
Exploring 'the good' in Norwegian kindergartens.
-
Magnussen, May-Linda; Jentoft, Nina; Nilsen, Ann Christin Eklund & Mydland, Trond Stalsberg
(2013).
"Elendighetsforskning" på Sørlandet.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Wærdahl, Randi & Nilsen, Ann Christin Eklund
(2012).
Will I stay or will I go? The impact of asylum status on motivation for learning and participation of unaccompanied minors.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove
(2012).
"Likestilling? Ja takk! Så lenge privatlivet får være i fred" (Kronikk i Fædrelandsvennen).
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi
(2012).
Å ha det alle andre har.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi
(2012).
Gender differences in children’s work at home.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
Individual plan: One plan – several practices.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
Rollen som koordinator i individuelt oppfølgingsarbeid.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
When Day Care Centers report concern to the Child Welfare Service.
-
Kvamme, Ingunn; Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi
(2011).
Kontantstøtte til 2-åringer, valgfrihet for hvem?
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
Regional gender inequality in the Norwegian culture of equality.
-
Cameron, David Lansing & Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
Uten barnehage hadde jeg blitt gal!
Forskning.no.
ISSN 1891-635X.
Show summary
Dette sitatet er hentet fra en mor som har et barn med nedsatt funksjonseve i barnehage. Ann Christin Nilsen og David Lansing Cameron har forsket på samarbeid rundt barn med spesielle behov. Her forteller de om sitt arbeid.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Støkken, Anne Marie & Skarpenes, Ove
(2017).
«Bekymringsbarn blir til. En institusjonell etnografi av tidlig innsats som styringsrasjonal i barnehagen.».
UiA.
-
-
Lidén, Hilde; Eide, Ketil; Hidle, Knut; Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi
(2013).
Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
Institutt for samfunnsforskning.
ISSN 978-82-7763-400-5.
Full text in Research Archive
Show summary
Enslige mindreårige asylsøkere utgjør en særlig sårbar gruppe migranter. Rapporten drøfter levekår på mottak formindreårige over 15 år som er under utlendingsmyndighetenes (UDI) ansvar. Arbeidet er utført på oppdrag av UDI. Det er undersøkt levekår på følgende områder: boforhold, omsorg, helse, kosthold, tilgang til sosialt nettverk og aktivitetstilbud. Hjelpevergenes involvering og tilgang til skole, helsetjeneste og lokalt barnevern er også vurdert.
Undersøkelsen består av en kartleggingsundersøkelse og feltstudier ved seks mottak. Det ble brukt PhotoVoice som metode i intervju av 30 ungdommer. I tillegg er mottaksansatte og deres samarbeidspartnere i velferdstjenesten intervjuet. Rapporten inneholder dessuten en litteraturgjennomgang av forskning som berører omsorgsbehov og -utøvelse for enslige mindreårige flyktninger.
Ungdommene kan deles inn i en majoritet med kort opphold på tre til fem måneder og en mindre gruppe av lengeværendebeboere. Rapporten konkluderer med at det er særlig livssituasjonen for de lengeværende som må forbedres og kommer med en rekke anbefalinger for å bedre forholdene for denne gruppen asylsøkere. Det foreslås å lovregulere mottaksforhold; etablere en uavhengig tilsynsordning; opprette basismottak og desentraliserte enheter, øke bemanning og kompetanse, innføre norm for bostandard; styrke omsorgsarbeidet for lengeværende beboere. Det anbefales rett til grunnskoleopplæring for de over 16 år og styrket innsats og samarbeid ved forsvinninger og ved bekymring for menneskehandel. Det må også sikres at alle mindreårige får tilstrekkelig bistand av verger.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Wærdahl, Randi & Svarstad, Christine
(2012).
Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 2. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes.
Agderforskning.
ISSN 978-82-7602-209-4.
Show summary
I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetan-sefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universi-tetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et le-vekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferds-begrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn.
Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkel-sens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørre-skjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Aren-dal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjen-nomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamateria-let er på 60%.
Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Wærdahl, Randi; Kvamme, Ingunn & Bakke, Kathrine
(2012).
Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 1. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland.
Agderforskning.
ISSN 978-82-7602-160-8.
Show summary
I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et levekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferdsbegrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn.
Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkelsens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørreskjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamaterialet er på 60%.
Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund & Bakke, Kathrine
(2012).
Fra uro til trygghet.Evaluering av opplæringen i "Ta opp uro"-prosjektet i Kristiansand kommune.
Agderforskning.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers. En samlerapport med publikasjoner fra delprosjekt 1 i HUSK Agder.
Agderforskning AS.
ISSN 1892-0497.
-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Kvamme, Ingunn & Skarpenes, Ove
(2011).
Mot i brystet! – Vett i panna?
Agderforskning.
-
Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund
(2011).
Kjønnsforskjeller i en likhetskultur En studie av arbeidsdeling, sosialisering og likestilling i Agder.
Agderforskning.
ISSN 978-82-7602-149-3.
Show summary
Rapporten Kjønnsforskjeller i en likestillingskultur omhandler oppfatninger om arbeidsdeling, likestilling og oppdragelse, slik de kommer til uttrykk og praktiseres i et utvalg familier i to kommuner i Vest-Agder. Bakgrunnen for at prosjektet ble igangsatt er Agder kommuners langvarige dårlige score på SSBs likestillingsindeks. Forskning tyder på at det kan se ut til å foregå et samspill mellom økonomiske, politiske og kulturelle forhold som har bidratt til utviklingen av sørlendingers forhold til utearbeid, arbeidsdeling i hjemmet og oppdragelse av egne barn. Denne rapporten er et empirisk supplement til den forskningen som allerede foreligger på feltet i regionen.