Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content
  • Demand for health care and long-term care services
  • Allocation of health care and long-term care services
  • Pricing health care and long-term care services
  • Ethical foundations for prioritizing in health care and long-term care
  • Municipalities’ priority-setting in long-term care
  • Insurance through public provision of heath care and long-term care
  • Functionality and rehabilitation
  • Living-arrangements for elderly and disabled

Forbruk av helsetjenester blant mottakere av telemedisinsk avstandsoppfølgning i prosjektet TELMA

Forfattet av Anne Wenche Emblem & Tore Bersvendsen (2022).

Sammendrag

Innovasjonsprosjektet Felles Telemedisinsk løsning Agder (TELMA) etablerte et nytt tjenestetilbud i form av telemedisinsk avstandsoppfølgning av personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), diabetes 2, hjertesvikt og psykiske helseplager. Et delmål i prosjektet var å bidra til redusert bruk av personellintensive helsetjenester på kort og/eller lengre sikt. Det var også et mål å styrke brukernes kunnskap om egen sykdom og å forebygge forverring av sykdomstilstand, og på den måten bidra til å dempe, og eventuelt også redusere, samlet forbruk av helsetjenester. En reduksjon i bruk av helsetjenester vil, alt annet likt, innebære en økonomisk besparelse. Dersom samlet økonomisk besparelse overstiger utgiftene ved å etablere og drifte telemedisinsk avstandsoppfølgning, vil det for samfunnet representere en positiv gevinst – gitt at tjenestens effekt på helse og livskvalitet er bedre eller like god. I denne delrapporten belyses kun kvantitative aspekter ved helsetjenesteforbruket blant brukerne i prosjektet TELMA. Analysene i denne rapporten er basert på bearbeidede registerdata fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister samt data fra Telemedisinsk sentral. Det er i prosjektet ikke foretatt et randomisert kontrollert utvalg av personer som mottar avstandsoppfølgning. Videre er det relativt få personer som er inkludert i prosjektet og en stor andel av brukerne har kun mottatt tjenesten i en kort periode. Analysene her er derfor begrenset til sammenligninger av de inkluderte brukernes forbruk av helsetjenester de siste 6 måneder før inklusjon i prosjektet og i de 6 etterfølgende måneder hvor de mottar avstandsoppfølgning. Totalt inngår det 95 personer i analysene. Snittalder blant brukerne er litt over 70 år og nær 57 % av brukerne er kvinner. En stor andel av de som mottok avstandsoppfølgning (87 %) er oppført med KOLS som hoveddiagnose eller som en samtidig lidelse. Data på sykehuskontakter innbefatter døgn- og dagbehandling samt polikliniske konsultasjoner. Det samlede antall sykehuskontakter blant brukerne er høyere i perioden hvor de mottar avstandsoppfølgning enn i perioden før, men forskjellen er ikke signifikant. Omtrent halvparten av sykehuskontaktene har ikke registrert kontakttype, hvilket vanskeligjør analyser. Gitt denne begrensningen, så er observert antall sykehuskontakter av typen behandling signifikant høyere i perioden hvor brukerne er i TELMA sammenlignet med perioden før. Det er videre noe færre sykehuskontakter av typen utredning, indirekte pasientkontakt og opplæring mens brukerne er i TELMA sammenlignet med før, men forskjellen er ikke signifikant. Antall sykehuskontakter registrert med akutt ankomst er litt lavere mens brukerne er i TELMA, men heller ikke her er forskjellen mellom de to periodene signifikant. Et dypdykk blant brukerne tilknyttet de tre ulike telemedisinske sentralene (TMS) som inngår i prosjektet: TMS Arendal, TMS Farsund og TMS Kristiansand, avdekker noen forskjeller. Blant brukerne tilknyttet TMS Arendal er antall sykehuskontakter høyere og det er flere brukere som er i kontakt med sykehus i perioden hvor de mottar avstandsoppfølgning sammenlignet med perioden før. Forskjellene er dog ikke signifikant ved de mest restriktive signifikans testene. Antall sykehusankomster registrert som akutt økte også blant brukerne mens de er i TELMA, men heller ikke her er endringen klart signifikant. Blant brukere tilknyttet TMS Farsund er det også en ikkesignifikant økning i totalt antall sykehuskontakter i perioden mens de mottar avstandsoppfølgning sammenlignet med perioden før. Det er videre et ikke-signifikant høyere antall sykehusankomster registrert som akutt. For brukerne tilknyttet TMS Kristiansand er det imidlertid observert en reduksjon i totalt antall sykehuskontakter mens de er i TELMA sammenlignet med perioden før, dog er ikke reduksjonen signifikant. Antall sykehuskontakter av typen behandling er signifikant høyere mens brukerne er i TELMA enn i perioden før. Brukere tilknyttet TMS Kristiansand har i motsetning til brukerne ved øvrige TMS, et signifikant lavere antall akutt-ankomster og et signifikant høyere antall planlagte ankomster i perioden hvor de mottar avstandsoppfølgning enn i perioden før. 3 Det er få av brukerne i TELMA som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Av de 95 brukerne inkludert i analysene er det kun 28 som mottar helsetjenester i hjemmet, og da i snitt 2 timer uken. Basert på observert forbruk av helsetjenester, uttrykt ved antall sykehuskontakter og kommunale helsetjenester, tyder funnene på at tilbudet om avstandsoppfølgning ikke har redusert utgifter i helsetjenestene i analyseperioden. En enkel betraktning tydeliggjør dette. I prosjektet påløp det utgifter knyttet til nettbrett og målingsinstrumenter (utstyrskitt) for hver enkelt bruker. Ettersom hele 67 av de 95 brukerne inkludert i analysene ikke var mottaker av kommunale hjemmebaserte helsetjenester på det tidspunkt de ble inkludert i TELMA, så representerer utgifter til utstyrskitt en netto økning i kommunale utgifter for brukerne. For de brukerne som mottok slike timebaserte tjenester, ville det for hver av disse kreve at forbruket deres ble redusert med mer enn en tredjedel for å dekke månedlige utgifter til deres utstyrskitt. Hvis ikke tjenestetilbudet til disse reduseres, vil utgifter til utstyrskitt også for disse brukerne representere en netto utgiftsøkning. Dersom også investerings og driftskostnader knyttet til de tre telemedisinske sentralene hensyntas, så tilsier det at endringene i tjenesteforbruket blant brukerne måtte være betydelig. Det er i analyseperioden ikke observert en endring i helsetjenesteforbruket blant brukerne som står i forhold til de samlede utgiftene knyttet til avstandsoppfølgning. Erfaringene fra prosjektet viser at det er viktig å rekruttere brukere som har (eller innen rimelig tid vil komme til å ha) et høyt forbruk av helsetjenester som helt eller delvis kan erstattes av avstandsoppfølgning, og at brukere rekrutteres i et tilstrekkelig høyt antall.

About the group

The members of the research group in health economics carry out research on a wide specter of themes. We emphasize that our work builds on solid theoretical-economic foundations, but most of the research is empirical. We apply econometric methods as well as experimental approaches, and use both small data-sets and large national databases. The members of the research group have a comprehensive national and international network, and are also well connected to administration and practitioners in the Norwegian system of health care and long-term care. It is our ambition that our research should be relevant to practitioners, but that the quality and approaches at the same time are such that we contribute to the international research literature. We secure this through presenting our work at major international conferences and publishing it in well-recognized international journals.

About the members

Professor Jochen Jungeilges holds a master degree in economics from the University of Bielefeld, a master degree in statistics from Lousiana State University, a ph.d. from the University of Bielefeld (1990), and a habilitation degree from the University of Osnabrück (1998). He has since 2000 been a professor of economics at UiA, and has previously been employed by the University of Osnabrück, the research department in the Bank of Norway, and the University of Bielefeld. His research includes econometric theory, consumer behaviour, and empirical social choice based on experimental data.

Associate Professor Anne Wenche Emblem holds a ph.d. in economics (health economics) from the Norwegian School of Economics and Business Administration (2004). She has been employed at UiA since 2013, and also in the years 1997-2007. She has previously been employed by SNF (Senter for Samfunns- og Næringslivsforskning), United Nations Food and Agricultural Organization (FAO), the Norwegian Ministry of  Health and Social Affairs, Sørlandet Sykehus helseforetak (hospital), and Oxford Research. Her research includes mainly health economics and real estate economics. The Norwegian Cabinet of Ministers appointed Emblem as a member of a committee that proposed a new system for allocating resources between hospital-organizations (NOU 2009:2). She has also served as a member of several other boards and committees.

Professor Theis Theisen holds a master degree in economics from the University of Oslo (1977). He has been employed by the University of Agder since 1980, but has also been working at the Institute of Industrial Research, the Norwegian Ministry of Finance, and Aust-Agder County. His research includes health economics, public economics, empirical social choice, labour economics and real estate and urban economics. He was appointed by the Norwegian Cabinet of Ministers as a member of a committee that presented an analysis of the prospects for the building and construction sector (NOU 1983:28), and has also served as a member of the board of directors of several private companies and public sector organizations. Theisen is presently working as project leader on the project «Care for the needy», financed by the Research Council of Norway.

Ph.d. student Tore Bersvendsen holds a master in economics and administration from the University of Agder (2008). In the period 2011-2015 he was employed as an advisor for the director of health and social affairs in Kristiansand municipality, where he mainly was responsible for carrying out economic analyses. Through this he has also gained first-hand insights into the functioning of the health and social sector. Tore Bersvendsen has since August 2015 been a ph.d. student within the public sector ph.d. programme financed by the Research Council of Norway. He is affiliated with Kristiansand municipality and the University of Agder. In his ph.d project he will carry out an economic/econometric analysis of rehabilitation.

Members in the group

Associate members

Researcher Eirin Mølland, Agder Research

Research adviser and deputy chief physician Eirik Abildsnes, Kristiansand municipality

Associate professor Charlotte Kiland, Dept of Public Health and Nutrition at the University of Agder