Handlingsplan 2017-2020 inneholder konkrete tiltak for å oppnå universitetets og fakultetets mål og visjoner.
SATSNINGSOMRÅDE 1: LÆRING OG UTDANNING FOR FREMTIDEN
Satsingsområdet Læring og utdanning for framtiden viser at vi har høye ambisjoner for studentenes læring for framtidig arbeidsliv, utvikling av kritisk refleksjon og personlig danning. Universitetet i Agder (UiA) har tilsvarende høye ambisjoner for de ansattes engasjement i undervisning og forskningsbasert utdanning som grunnlag for fornyelse av utdanningene.
I tillegg til tiltakene Styrt ved UiA har vedtatt, vil Fakultet for humaniora og pedagogikk i tillegg ha følgende mål under dette satsningsområdet:
LUF-1 Øke samarbeidet og kvaliteten i samarbeidet med aktører innen utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.
Vi ønsker å videreutvikle profesjonsforskning og dermed styrke UiAs kompetanse innen praksisfeltet. Det er da sentralt å evne å forenkle administrative rutiner slik at studenter, og eksterne, lettere kan delta i undervisning og forskning. Det foreslås å tilby timelærerstillinger til lærere fra samarbeidende barnehager og skoler slik at de kan bidra i undervisning og forskning. Studenter og ph.d.-studenter kan brukes i undervisning og forskning og få undervisningskompetanse.
LUF-2 Inkluderende læringsmiljø, og være ledende i bruk av varierte og fremtidsrettede arbeids- og vurderingsformer.
Vi ønsker å tilby kurs og kompetansehevning innen bruk av digitale og andre undervisnings- og vurderingsformer. Ressurspersoner som ansatte, studenter, lærere eller andre ved instituttene lager kurs og programmer for andre ansatte/interesserte.
SATSNINGSOMRÅDE 2: GLOBALT MINDSET
De tre delmålene som angis i tabellen nedenfor, lar seg i større eller mindre grad underordne delmål som er vedtatt på UiA-nivå. Ved utarbeidelse av delmålene og tilhørende tiltak og aktiviteter, er det lagt vekt på at disse er realistiske og dermed overkommelige å gjennomføre innenfor den gitte tidshorisonten.
I tillegg til tiltakene Styrt ved UiA har vedtatt, vil Fakultet for humaniora og pedagogikk i tillegg ha følgende mål under dette satsningsområdet:
GM-1: Fakultetet skal styrke bevisstheten om demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling
Dette delmålet knytter seg til samfunnsspørsmål som er vesentlige i vår tid. Samlet sett rår ansatte ved vårt fakultet over kompetanse som i særlig grad kan sette spørsmål som demokrati, menneskerettigheter og bærekraft på dagsordenen. Nylige hendelser (Brexit, det amerikanske presidentvalget, framveksten av populistiske partier i Europa) aktualiserer ytterligere en slik debatt om demokratiets utforming og framtid. Menneskerettighetene er under press, ikke minst i ei tid der terrorfrykt fører til at omfattende beskyttelsestiltak og sikkerhetsforanstaltninger tas i bruk, og der det gjelder å balansere ulike hensyn mot hverandre. Også i debatten om en mer bærekraftig energibruk kan ansatte ved fakultetet yte verdifulle bidrag.
GM-2: Fakultetet skal ha økt fokus på studentutveksling (ut) i studieprogrammen
Det er en betydelig utfordring å øke tallet på utreisende studenter. Her ser vi det som vesentlig å knytte lærerutveksling sammen med studentutveksling, ved at lærere som besøker våre partnerinstitusjoner, kan yte en avgjørende innsats for å tilrettelegge for seinere studentutveksling. Skal dette lykkes, må det, også økonomisk, legges bedre til rette for utreisende lærere og studenter. Ikke minst bør valget av studieemner i høyere grad enn i dag tilrettelegges, for eksempel ved at studentene tilbys «pakker» av studieemner.
GM-3: Delmål: Fakultetet skal styrke internasjonalisering hjemme (Internationalisation at Home, IaH)
Internasjonalisering hjemme (Internationalisation at Home, IaH) er en sterk bevegelse innen internasjonalisering av høyere utdanning i dag. Begrepet har sitt opphav ved Högskolan i Malmö (1998, først brukt av Bengt Nilsson, leder av internasjonalt kontor). Siden det er en urealistisk målsetting at alle studenter (eller et flertall) tilbringer deler av sin studietid ved en utenlandsk institusjon, er tanken bak IaH at det aller viktigste blir å internasjonalisere hjemmemiljøet. (Selv de studentene som reiser ut, tilbringer det meste at studietida ved hjemmeinstitusjonen.) Her kan man dra veksler på den ressurser innbyggerne med fremmedkulturell bakgrunn i universitetenes nærområder utgjør.
SATSNINGSOMRÅDE 3: SAMFUNNSENGASJEMENT OG NYSKAPING
Fakultetet har både et ansvar for å bidra til å oppfylle den strategien som er vedtatt på UiA-nivå, så vel som å definere noen egne mål med tilhørende tiltak. Samtidig er det et poeng i seg selv at ikke de foreslåtte tiltakene blir uoverkommelige, hverken i forhold til antall eller ambisjonsnivå.
Når det gjelder delmålenes innhold, bør det være en kontinuerlig diskusjon om hvor mye vi skal la oss prege av omgivelsenes forventninger til oss, den etterspørsel det er i samfunnet etter vår kompetanse, og de forhold vi selv mener det bør settes fokus på.
I tillegg til tiltakene Styrt ved UiA har vedtatt, vil Fakultet for humaniora og pedagogikk i tillegg ha følgende mål under dette satsningsområdet:
SN-1: Vi skal være en attraktiv samarbeidspartner om utfordringer knyttet til integrering, innvandring og mangfold
Ethvert folk må forstå sin kultur, kjenne historien og fortellingene og kunne sitt språk for å bli fungerende samfunnsborgere. Dette er kompetanse som vi har mye av ved vårt fakultet.
For å nå dette delmålet ser vi for oss følgende:
Vi skal tilby relevante etter- og videreutdanningskurs
Vi skal tilrettelegge for debatt og møtepunkter, f.eks. minikurs
Vi ønsker å koble forskning opp mot dette samfunnsoppdraget
SN-2: Vi skal tilby veiledningsprogrammer som bidrar til å oppfylle UiAs tiltak SN 2.5
I handlingsplanen som ble vedtatt av Universitetsstyret den 19. oktober 2016, lyder tiltak SN2.5 som følger:
«En utbygging av praksisstudier i flere utdanninger vil kreve veilederopplæring, både innad i UiA og i praksisbedriftene. Det skal utvikles kompetansehevingsprogram for veiledning.»
Fakultetet har vitenskapelig ansatte med spesialkompetanse i praksisveiledning og bør derfor spille en sentral rolle i forbindelse med dette. For å nå dette målet ser vi for oss følgende tiltak:
Utvikle kurs i praksisveiledning som inngår i/utgjør UiAs kompetansehevingsprogram for veiledning. (2017)
SN-3: Vi skal bli Agder-regionens sentrale ressurs på utvikling av skoleverket
Vi har lenge vært en sentral utdanningsinstitusjon for lærere på alle nivåer. Men vi bør legge ambisjonsnivået høyere og ha som mål å være med på å prege morgendagens skole gjennom å være den selvsagte samarbeidspartneren for alle som er opptatt av skoleutvikling på Sørlandet. For å nå dette målet ser vi for oss følgende tiltak:
Vi skal utvikle et tettere samarbeid med skolene i Agder
Vi skal tilby flere skolebaserte tiltak
Vi skal utvikle et tettere og mer formalisert samarbeid med skoleeier (2017)
SATSNINGSOMRÅDE 4: FORSKNING
Styret ved UiA har vedtatt at det i løpet av våren 2017 skal utarbeides en 10-årig plan for forskning.
Dette arbeidet pågår.
Fakultet for humaniora og pedagogikk har valgt å ha forskning som et eget satsingsområde i tillegg til de tre satsningsområdene fra UiAs strategi. Mål og aktiviteter for forskning bygger på UiAs strategi og handlingsplan for perioden. Samtidig videreføres enkelte elementer fra fakultetets strategi for perioden 2012 - 2015 og fra virksomhetsplanen for 2016.
Fakultet for humaniora og pedagogikk har følgende mål under dette satsningsområdet:
Øke andelen vitenskapelige ansatte som forsker og publiserer:
Andelen vitenskapelige ansatte som i dag forsker og publiserer, er relativt høy sammenlignet med andre fakultet. Det er likevel ønskelig at enda flere ansatte publiserer, fordi vi er forpliktet til å drive forskningsbasert undervisning i alle studieprogram og på alle nivåer. En høyere andel av forskningsaktive ansatte vil dessuten sette oss bedre i stand til å opprettholde og øke de siste års forskningspublisering ved fakultetet.
Bedre rammebetingelser for forskning:
Alle vitenskapelig ansatte har rett og plikt til å drive FoU-arbeid. Mange ansatte har et ønske om bedre rammevilkår for forskning. Det gjelder ikke minst mer sammenhengende tid til forskning. Fakultetet har i dag gode forskningsadministrative støttefunksjoner. Med økt press på å søke ekstern forskningsfinansiering kan det i fremtiden likevel bli behov for å styrke fakultetets forskningsadministrasjon.
Styrke forskningsgruppene:
Et stort flertall av de vitenskapelige ansatte er i dag tilknyttet én eller flere forskergrupper. Likevel er denne måten å organisere forskning på relativt ny på fakultetet. For å kunne utnytte det potensial som ligger i en slik organiseringsform er det behov for å avklare forskningsgruppenes rolle og funksjon og gi dem støtte i arbeidet.
Styrke studentenes deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid:
Fakultetet vil i større grad enn tidligere involvere studentene i de ansattes forskning. Dette er i tråd med UiAs strategi som fremhever følgende: «Våre studenter skal møte, og bli inkludert i, forskningsarbeid på et tidlig tidspunkt i utdanningsløpet. Gjennom dette skapes evne til kritisk refleksjon, læring og faglig forståelse.»
Velge et satsingsområde innenfor forskning:
Fakultetet vil velge ut ett tematisk satsingsområde innenfor forskningen. En slik prosess må forankres i fagmiljøene, og et satsingsområde må ta utgangspunkt i eksisterende forskning på fakultetet.