Cristin
Universitetet i Agder får finansiering fra regjeringen, delvis basert på mengden publikasjoner i godkjente tidsskrifter og forlag, såkalte publiseringskanaler. For å få godkjenning må en publiseringskanal oppfylle UHRs krav til en vitenskapelig publikasjon. Bidraget må være i et tidsskrift eller en bok med et fagfellevurderingssystem.
Se rapporteringsinstruksen
Godkjente kategorier
- Artikkel i internasjonal peer reviewed journal
- Artikkel i nasjonal peer reviewed journal
- Artikkel i vitenskapelig serie
- Artikkel i vitenskapelig antologi
- Vitenskapelige monografier
Det norske dokumentasjonssystemet for forskningsfinansiering ble godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2005 etter anbefaling av Norsk Høyskoleforbunds UHR. Først brukt i forbindelse med budsjettallokeringer i 2006, er systemet utformet for å legge til rette for en resultatbasert fordeling av forskningsfinansiering til institusjonene basert på deres akademiske publiseringsaktivitet.
Forskningsinformasjonssystemet Cristin
CRISTIN (Current Research Information System in Norway) er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og UH-sektoren. Norsk vitenskapsindeks (en del av Forskningsresultatmodulen i Cristin) skal benyttes av UH-sektoren for rapportering av forskningspublikasjoner til DBH
Registrer og rapporter i Cristin
- Om Cristin
- Rapporteringsinstruks
- Publikasjonskategorier
Forskningsresultater/NVI
Forskningsresultatmodulen inneholder dokumenterbare resultater fra forskningsaktivitet. Kun disse publikasjonsformene skal rapporteres. De må også tilfredsstille krav til vitenskapelig publisering og publiseringskanalene (tidsskrift/utgivere) må være godkjent. Se Publiseringskanaler.
- Vitenskapelige monografier
- Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder
- Vitenskapelige artikler i antologier
Se oversikt over kategorier i Cristin
Adressering
Når du skal registrere dine publikasjoner i Cristin, er det viktig at du registrerer samme adresse som du oppgir i publikasjonen
Frister
Registrering bør skje fortløpende. Interne frister blir annonsert på innaskjærs og Cristin kunngjør sine frister her
Foreslå nye tidsskrift og forlag til DBH før 30. november
Du kan foreslå nye publiseringskanaler du mener bør være tellende til DBH innen 30. november. Vær spesielt oppmerksom på bøker som inngår i serier med ISSN.
Nivå 2
Godkjenning av publiseringskanaler og nivå ligger under det Det nasjonale publiseringsutvalget og herunder Fagorganene.
Cristin superbrukere
På alle fakultet er det superbrukere du kan henvende deg til for hjelp.
Fakultetskontakter |
|
|
Fakultet for samfunnsvitenskap |
Mawdsley, Cecilie Rygh |
|
Fakultet for kunstfag |
Astrid Marie Lunde Gilje |
|
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap |
Andås, Eli Margareth |
|
Fakultet for humaniora og pedagogikk |
Baade, Inger Lin Nystad |
|
Fakultet for teknologi og realfag |
Pätzold, Anna-Katharina |
|
Handelshøyskolen ved UiA |
Guttormsen, Gunvor |
Gå til Cristin
Eldre brukergrensersnitt Cristin
AURA - Agder University Research Archive
Agder University Research Archive (AURA) er Universitetet i Agders institusjonelle digitale arkiv for vitenskapelige artikler, doktorgradsavhandlinger og masteroppgaver fra våre ansatte og studenter.
Hvorfor bør forskere bidra til arkivet?
- Din forskning blir mer synlig internasjonalt og tilgjengelig for alle, også for forskere i utviklingsland.
- Det gir en samlet oversikt over den intellektuelle produksjonen ved UiA som ellers er spredt på hundrevis av vitenskapelige tidsskrifter.
- Det er en rask og enkel måte å presentere ditt fakultet eller institutts forskning.
- Det er supplement til tradisjonell publisering ikke en erstatning.
- I AURA vil alle publikasjoner få sikker langtidslagring og en permanent nettadresse som kan brukes ved lenking fra CV og andre formål.
- Vitenskapelige artikler som er tilgjengelige i åpne arkiver blir sitert hyppigere.
- Det sentrale forskningsutvalget har vedtatt følgende policy for ansatte ved UiA: ”Forskere ved Universitetet i Agder skal om mulig publiserer sine arbeider gjennom kvalitetssikrete vitenskapelige publiseringskanaler som godtar parallellpublisering . Disse arbeidene skal arkiveres i universitetets åpne arkiv.
Forlagenes opphavsrett
De fleste større forlag tillater nå arkivering av artikler i fulltekst. Det kan være ulike betingelser knyttet til egenarkivering.
Universitetsbiblioteket vil bistå med å klarlegge hvilke betingelser som gjelder ditt bidrag. De fleste forlag tillater ikke bruk av forlagets egen publiserte PDF. Derfor er det viktig at du som forfatter tar vare på siste versjon av dine artikler etter gjennomført fagfellevurdering. Ved valg mellom alternative publiseringskanaler kan du selv sjekke hvilken policy tidsskriftet har i forhold til egenarkivering i Sherpa/Romeo databasen:
Hvordan sender jeg inn forskningsmateriale?
Opplasting via Cristin
Dokumenter kan lastes opp via Cristin-systemet. Man må være pålogget og finne den riktige bibliografiske posten.
Se Egenarkivering via CRIStin. Pass på at riktig versjon av artikkelen blir lastet opp. Husk at mange utgivere ikke godtar at den publiserte versjonen arkiveres. Spør gjerne dersom du er i tvil.
Hva skal AURA inneholde?
Når det gjelder materiale fra ansatte gjelder de samme regler som for rapportering til Kunnskapsdepartementet. Aktuelle kategorier er vitenskapelige artikler fra tidsskrifter eller antologier og vitenskapelige monografier. Det sentrale forskningsutvalget ved UiA har vedtatt denne samlingspolitikken for AURA sammen med andre spørsmål knyttet til Open Access.
Hva er Open Access?
Open Access er prinsippet om at offentlig finansiert forskning skal være fritt tilgjengelig elektronisk, umiddelbart etter utgivelsen. Det blir også stadig vanligere at de som bevilger midler til forskning fastsetter retningslinjer som sikrer åpen tilgang til vitenskapelige informasjon. Dette gjelder blant annet Norges forskningsråd.
Fri og åpen publisering av forskningsresultater er viktig for forsknings- og undervisningsinstitusjoner i land med svak økonomi. Det er også viktig for alle forskere som ikke er knyttet til institusjoner med god økonomi. Fri tilgang til vitenskapelig informasjon burde også være en rett for allmennheten, som har finansiert forskningen gjennom skattesystemet. Selv om forskningsartikler primært er skrevet for andre forskere, vil de også kunne være av stor interesse for andre.
Som et alternativ til den kommersielle sektor, har det blitt opprettet og opprettes det stadig elektroniske tidsskrifter av høy kvalitet som drives etter andre prinsipper når det gjelder driftsfinansiering og tilgang. Det dreier seg om såkalte Open Access tidsskrifter, der forfattere (eller deres arbeidsgiver) betaler en avgift for publisering, mens alle får tilgang til innholdet i tidsskriftet. De mest kjente tidsskriftene som er basert på denne publiseringsmodellen, utgis av organisasjonen Public Library of Science (PLoS). Deres første tidsskrift PLos Biology har allerede oppnådd stor faglig anerkjennelse, og det siteres like hyppig som Nature og Science.
Filosofien bak Open Access ble formulert i 2002, da Budapest Open Access Initiative ble lansert. Erklæring fikk stor gjennomslagskraft som en alternativ formidlingsstrategi for forskningslitteraturen som ellers er ofte lukket bak barrierer på grunn av meget kostbare abonnementer.
Gå til AURA
Forskningsdata og Dataverse
Publisering av forskningsdata gjør det mulig for andre å få tilgang til og gjenbruke det. Det finnes mange tjenester tilgjengelig for dette formålet – Universitetsbiblioteket tilbyr tilgang til DataverseNO. Se veiledningen for Dataverse.NO for mer informasjon om trinnene involvert i denne prosessen.