Hans Olav Hodøl

Førstelektor

Institutt for nordisk og mediefag

E-post: hans-olav.hodol@uia.no
Telefon: +47 38141365
Mobiltelefon: +4790028507

Kontor D3043A (Universitetsveien 25, 4630 Kristiansand, Norway)

Forskningsgrupper

Kommunikasjons- og mediestudier

Ansvarsområde

Jeg har bakgrunn fra praktisk tv-produksjon, men siden midten av 90-tallet har jeg hovedsakelig jobbet i akademia. Jeg har undervist innen journalistikk, medieproduksjon og kommunikasjonsarbeid, og hatt ulike roller som faglig leder, studiekoordinator, og instituttleder.

Forskningsmessig er det særlig to områder jeg har interessert meg for. Det ene er mediepraksis og digital kultur i en religiøs kontekst, noe som sorterer under det noe større fagområdet "Religion og medier". Det andre er journalistikk- og kommunikasjonsutdanninger, og hvordan utdanningene best mulig kan istandsette studentene for en fremtid i yrkesfeltet.

Forskning

Jeg er med i forskningsgruppen for kommunikasjons- og mediestudier ved Institutt for nordisk og mediefag.

Undervisning

Min undervisning har i hovedsak vært knyttet til praktisk orienterte medieproduksjonsemner som f.eks. KOM114 Skrift og bilde, KOM109 Digital formidling, KOM205 Journalistikk og presserelatert PR m.m.

Kort biografi

Min bakgrunn er fra praksisfeltet innen TV-produksjon, før jeg kom inn i høyere utdanning. I perioden 1994-2009 var Mediehøgskolen Gimlekollen (nå en del av NLA høgskolen) min hovedarbeidsgiver. Siden 2009 har jeg hatt Universitetet i Agder som min hovedbase. Jeg har også en deltidsstilling ved journalistikkseksjonen ved NLA høgskolen, avd. Gimlekollen.

Hodøl, Hans-Olav & Aksnes, Odd Kjartan (2024). Strategisk kommunikasjon om islamsk senter til ulike målgrupper En studie av Islam Nets kommunikasjonspraksis. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 129(1), s. 5–25. doi: 10.18261/kok.129.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hvordan kommuniserer en religiøs minoritetsorganisasjon i et delvis negativt innstilt og sekulært samfunn? Vi har studert Islam Nets samtidige merkevarebygging overfor støttespillere (for økonomisk støtte) og storsamfunn (for politisk velvilje) knyttet til etableringen av et islamsk senter i Oslo.
Emanuelsen, Roy; Hodøl, Hans-Olav & Johannessen, Geir Christian (2024). Kommunikasjonsstudenter i Norge: Hvem er de, og hva vil de? UNIPED. ISSN 1500-4538. 47(1), s. 46–59. doi: 10.18261/uniped.47.1.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen tar for seg hva som kjennetegner studenter som begynner på studier i kommunikasjonsfag (på bachelornivå) ved norske utdanningsinstitusjoner, når det gjelder deres bakgrunn og deres forventninger til studiet de nettopp har startet på, og til deres egen fremtidige yrkeshverdag. Studien viser at norske studenter innen kommunikasjonsfag mener det er sentralt å bruke studietiden til å tilegne seg praksisferdigheter knyttet til medieproduksjon. De mener også det er viktig å utvikle sine kreative og sosiale ferdigheter. Studentene mener det å være samfunnsbevisst er viktig for en som jobber med PR eller kommunikasjonsarbeid. En stor andel oppgir imidlertid at de ikke ser på seg selv om samfunnsbevisste i stor grad. De oppgir heller ikke at dette er noe de må forbedre gjennom studietiden.
Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2022). Barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehage og hjem – et forsømt område? Prismet. ISSN 0032-8847. 73(4), s. 279–296. doi: 10.5617/pri.10091. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen utforsker barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehagen og barnets hjem. På bakgrunn av en kartlegging av foreldres holdninger til barnehagens rolle når det gjelder 4–6-åringers skjermbruk, diskuteres samarbeidet mellom barnehage og hjem, i lys av danningsoppdraget og med mediepedagogikk som ramme. Studien synliggjør at barnehagen må være tettere på barns skjermbruk, som integrert del av samarbeidet med foreldrene. Ved å se barns skjermbruk som et felles anliggende, kan temaet være et moment som styrker dette samarbeidet, til barnets beste. Med forankring i danning som en kjerneoppgave i barnehagens virksomhet, synes dette å være en tematikk som bør få økt oppmerksomhet.
Sæbø, Egil & Hodøl, Hans-Olav (2022). Nettbaserte gudstjenester: Mediebrukernes opplevelse og gudstjenestens formål. Teologisk Tidsskrift. ISSN 1893-0263. 11(2), s. 80–96. doi: 10.18261/tt.11.2.4. Vis sammendrag
Artikkelen tar for seg nettbaserte gudstjenester i regi av Den norske kirke, og diskuterer hva som skal til for å skapeen god opplevelse for mediebrukeren, målt opp mot kirkens uttalte formål for gudstjenesten. Studien baserer seg på131 utsagn fra brukere av nettbaserte gudstjenester, samt to fokusgruppeintervjuer med til sammen ti informanter.Diskusjonen leder frem til en modell som illustrerer forutsetningene for at en slik opplevelse kan skapes.Studien viser at nettbaserte gudstjenester i betydelig grad kan tjene formålet med gudstjenestefeiringen, slik kirkenbeskriver dette, dersom produksjonen legger til rette for det.
Hodøl, Hans-Olav (2021). What a Friend We Have in Facebook: Norwegian Christian Churches’ Use of Social Media. Journal of Media and Religion. ISSN 1534-8423. 20(3), s. 123–142. doi: 10.1080/15348423.2021.1954829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This study examines how Christian churches in Norway use social media. The key finding is that the churches do not take extensive advantage of the opportunities for two-way communication offered by the platforms, but primarily use their social media channels to promote church activities or broadcast content without inviting a dialogue. Based on the churches’ own stated appreciation for building relationships, as well as existing research from media and communication studies, media and religion studies, and studies within strategic communication, this article argues for a stronger focus on the ritual and relational aspects of online communication from the church organizations.
Hodøl, Hans-Olav; Emanuelsen, Roy & Johannessen, Geir Christian (2021). Kirker, korona og nettbaserte gudstjenester. Norsk Medietidsskrift. ISSN 0804-8452. 28(2), s. 1–21. doi: 10.18261/ISSN.0805-9535-2021-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Store deler av Norge ble digitale da landet nærmest stengte ned våren 2020. Denne artikkelen dreier seg om hva som skjedde da kirker og menigheter byttet kirkerommet med det digitale rom som følge av korona-pandemien. Det ble holdt gudstjenester og til og med «servert» kirkekaffe på nett. Artikkelen bygger på en undersøkelse som viser at 72 % av norske kirker og menigheter produserte nettbaserte samlinger under koronakrisen. 749 kirkeledere i hele Norge har deltatt i den omfattende kartleggingen som fant sted fra 15. april til 10. mai 2020. Dette utgjør om lag en tredel av alle registrerte menigheter og kristne forsamlinger i landet. I artikkelen presenterer og diskuterer vi funnene. Undersøkelsen viser en spennvidde fra større TV-produksjoner til enkle direktesendinger lagd med mobiltelefon eller webkamera distribuert på sosiale medier. Kirkene har gode erfaringer med mediepraksisen i forbindelse med koronakrisen, og de fleste hadde også planer om å bli værende i det digitale rom som «aktive kringkastere», selv om kirkerommet etter hvert ble tatt i bruk igjen. I artikkelen får vi et øyeblikksbilde fra en veldig spesiell tid, og vi spør oss også om hvordan erfaringene man gjorde seg kan påvirke fremtidig kirkelig virksomhet.
Hodøl, Hans-Olav & Sæbø, Egil (2021). Seernes opplevelse av nettbaserte gudstjenester. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 126(1), s. 31–54. doi: 10.18261/issn.1504-3002-2021-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
When the corona pandemic became a fact, many parishes within the Church of Norway chose to start video streaming of services as a substitute for gatherings in the church. This article is based on a survey done among viewers of these broadcasts and sheds light on how online worship services were received. The findings from the survey show that the viewers value recognizability and authenticity, but at the same time expect the service to be adapted to the medium since the situation of viewing on a screen is quite different from being in a church.
Hodøl, Hans-Olav (2020). Når skjermene inntar kirkerommet - om bruk av digital presentasjonsteknikk i gudstjenester. Theofilos. ISSN 1893-7969. 12(2-3), s. 310–329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen belyser hvordan moderne presentasjonsteknologi er tatt i bruk i norske kirker og menigheter. Den baserer seg på et spørreskjema besvart av 715 kirkeledere, og praksisen som avdekkes drøftes særlig i lys av Eileen D. Crowleys rammeverk for ‘liturgical media art’. Studien viser at presentasjonsteknologi brukes i et betydelig omfang, men hovedsakelig som praktisk, visuell støtte for kommunikasjonen. Artikkelen argumenterer for at det er et potensial for også å bruke teknologien til dekorasjon og til å skape sanselige opplevelser.
Hodøl, Hans-Olav (2018). Lutherske nettsteder i luthersk ånd? Theofilos. ISSN 1893-7969. 10(1), s. 30–46. Fulltekst i vitenarkiv
Hodøl, Hans-Olav & Sæbø, Egil (2016). Hva er en TV-gudstjeneste? Theofilos. ISSN 1893-7969. 8(2), s. 185–201. Fulltekst i vitenarkiv
Skjerdal, Terje & Hodøl, Hans-Olav (2016). Tackling global learning in Nordic journalism education: The lasting impact of a field trip. I Hovden, Jan Fredrik; Nygren, Gunnar & Zilliacus-Tikkanen, Henrika (Red.), Becoming a Journalist: Journalism Education in the Nordic Countries. Nordicom. ISSN 978-91-87957-34-5. s. 225–240. Vis sammendrag
The article discusses the footprint of global learning in journalism programmes in the Nordic countries, drawing a distinction between global awareness, global knowledge and global competence. Reviewing curricular profiles of the various journalism programmes offered in the five Nordic countries, the authors find that only a few programmes emphasise global competence as a key ingredient in their education, whereas most schools make no mention at all of global issues in the overall presentation of their study. The article continues by presenting a case study of global learning in Nordic journalism education, comprised of survey results among 347 Norwegian students who experienced a field trip to East Africa as part of their journalism degree. The survey indicates a lasting impact of the field trip in the respondents’ later studies and career. The female students in particular cite the field trip as a turning point, which resulted in return trips to Africa as well as in a sharpening of their professional orientation in idealistic direction.

Se alle arbeider i Cristin

Hodøl, Hans-Olav (2024). – Et pussig navn å gi en organisasjon (intervjuet i oppslag i avisen Vårt Land). [Avis]. Vårt Land.
Hodøl, Hans-Olav (2024). Organisasjonsbladene opplever dramatisk nedgang: – Må finne former som harmonerer med brukernes forventninger (intervjuet i oppslag i avisen Dagen). [Avis]. Dagen.
Hodøl, Hans-Olav (2023). Podkaster konkurrerer skarpt om kristne lyttere (intervjuet i oppslag i avisen Vårt Land). [Avis]. Vårt Land.
Hodøl, Hans-Olav (2021). Flere oppsøker kirker utenfor sin vanlige menighet (intervjuet i oppslag i Vårt Land). [Avis]. Vårt Land.
Hodøl, Hans-Olav (2021). Nye funn viser at folk vil endre nettgudstjenestene (intervjuet i oppslag i avisen Dagen). [Avis]. Dagen. Vis sammendrag
Seerne ønsker gjenkjennelige og kortere gudstjenester. I tillegg vil de være mer delaktige.
Hodøl, Hans-Olav (2020). Digital culture and media practice in a church context.
Hodøl, Hans-Olav (2019). Medlem av jury for "Beste reklamefilm 2019" blant ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap Agder.
Hodøl, Hans-Olav (2018). Medlem av jury for "Beste reklamefilm 2018" blant ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap Agder.
Hodøl, Hans-Olav (2018). Ny kristen TV-kanal (intervjuet til avisoppslag i Vårt Land). [Avis]. Vårt Land. Vis sammendrag
Intervjuet i forbindelse med et oppslag om at TBN etablerer seg i Sverige og etablerer en ny kristen tv-kanal rettet mot Skandinavia
Hodøl, Hans-Olav (2017). Reformasjonen – verdens første mediekampanje.
Hodøl, Hans-Olav & Andresen, Kenneth (2012). Fremtidens medielandskap skapes i dag.
Hodøl, Hans-Olav (2011). Faglig blogg: http://medietrender.wordpress.com/.
Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2021). Småbarn og skjermbruk. Rapport om 4-6-åringers skjermbruk, basert på foreldreundersøkelse. Barnevakten. Vis sammendrag
Se kortfattet sammendrag s. 4.
Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2021). Småbarn og skjermbruk i koronatider. Delrapport om 4 – 6 -åringers skjermbruk og koronautbruddet våren 2020. Barnevakten. Vis sammendrag
UNDERSØKELSE: Skjermvanene til barnehagebarn i Norge kan ha blitt endret på permanent basis etter koronautbruddet, viser ny undersøkelse gjort på oppdrag fra Barnevakten. Barna bruker mer tid på skjerm, men barn med norske foreldre bruker skjermene noe forskjellig enn barn til innvandrerforeldre.
Dahle, Margunn Serigstad; Hodøl, Hans-Olav; Kyrkjebø, Trude & Økland, Øyvind (2020). Småbarn og skjermbruk i koronatider. Delrapport om 4 – 6-åringers skjermbruk og koronautbruddet våren 2020. Barnevakten.
Dahle, Margunn Serigstad; Kro, Ingvild Thu; Økland, Øyvind & Hodøl, Hans-Olav (2020). Skjermet barndom? Rapport basert på undersøkelse blant foreldre og lærere om barns skjermbruk . Barnevakten. Vis sammendrag
Rapporten Skjermet barndom? er basert på to kvantitative, webbaserte undersøkelser relatert til barns skjermbruk i hjem og skole. Organisasjonen Barnevakten er oppdragsgiver og en forskergruppe ved NLA Høgskolen er faglig ansvarlig. Foreldres behov for kunnskap, råd og veiledning når det gjelder barns mediebruk, samt grunnskolelæreres behov for ressurser i møte med elevenes mediehverdag, står sentralt. Hovedmålsettingen er å generere relevant kunnskap for Barnevaktens og andre fagmiljøers arbeid inn mot nettvett og digital danning i forhold til Fagfornyelsen 2020. //Den webbaserte undersøkelsen blant foreldre til barn i grunnskolen ble besvart av 10 427 respondenter, mens 658 grunnskolelærere responderte på det webbaserte skjemaet rettet mot denne gruppen. Begge undersøkelsene brukte SurveyXact og ble gjennomført i tidsrommet september – november 2019. Utdanningsdirektoratets e-postlister til landets grunnskoler ble brukt i samråd med direktoratet, og begge undersøkelsene var anonyme. //Ifølge bakgrunnsdataene var respondentene i foreldreundersøkelsen svært jevnt fordelt mellom elevenes alder/ klassetrinn. I lærerundersøkelsen var det en viss overvekt av ungdomsskolelærere og aldersgruppen 40+, men aldersspredningen var ellers god. //Foreldreundersøkelsen synliggjorde behov for kunnskap, råd og veiledning på flere områder i forhold til barnas mediebruk. Tydeligst er ønsket om konkrete og klare råd relatert til tidsbruk, aldersgrenser og praktisering av regler, samt behovet for mer teknisk kunnskap om sikkerhet, filter og smarte innstillinger. Mer kunnskap så vel som veiledning og konkrete råd om nettvett og nettmobbing er også sterkt etterspurt, mens dette ikke er fremtredende i forhold til medienes innholds- og verdiformidling. Det er betydelig samsvar mellom funnene i foreldreundersøkelsen og relevant, aktuell forskning, samtidig som de behov og holdninger som identifiseres, har gjenklang i mediebildet. //I lærerundersøkelsen ga respondentene uttrykk for ressursbehov på en rekke områder. Dette gjelder særlig i forhold til nettmobbing, problematisk nettbruk, mediepåvirkning og selvbilde, samt overgrepsproblematikk. Videre ble behov for ressurser om kildekritikk så vel som skjermbruk og helse løftet fram, i tillegg til ønske om ressurser for samtaler om gaming, e-sport og mediefortellingene i spill, film og tv-serier. De ulike behovene som her kommer til uttrykk, samsvarer med sentrale trekk ved samfunnsutviklingen og aktuell debatt. De fleste lærerne er ellers kjent med sentrale tilgjengelige ressurssider. //I Fagfornyelsen 2020 løftes nettvett og digital dømmekraft fram som vesentlig digital kompetanse både for hjem og skole, noe som også gjenspeiles i de to undersøkelsene. Begrepet digital danning, som innebærer en overordnet kulturell kompetanse med vekt på å utvikle barnets/elevens identitet samt evne til refleksjon og forståelse av seg selv og andre i en digital kulturell kontekst, brukes imidlertid ikke i overordnet del i Fagfornyelsen 2020. Rapporten anbefaler at digital kompetanse også relateres til digital danning, som et bredere og mer helhetlig konsept både for oppdragelsen i hjemmet og for opplæringen i skolen.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 16. apr. 2024 12:09 - Sist endret 6. aug. 2024 14:25